Pappa jobber mye. Hvordan få han til å ta seg mer fri, og være mer hjemme?

Hei!

Jeg skjønner at du savner tid med pappaen din. Alle mennesker trenger å bli sett og de trenger oppmerksomhet fra sine nærmeste. Hvis du ikke har fått det av din pappa på flere år så forstår jeg at du er såra. Det at du ønsker at ting skal endre seg viser jo egentlig hvor mye du bryr deg om han og det er en fin ting, tenker jeg. Jeg skulle ønske pappa kunne få vite akkurat det:)

Du spør hvordan du skal få pappa til å ta seg mer fri og være mer hjemme. Jeg tenker det krever at du får til en ordentlig samtale med han, som du har forberedt. Det beste er at du "inviterer" han til å prate med deg en gang han er hjemme, og ting er rolig rundt dere. Kanskje på kvelden, en helgemorgen, etter en middag, eller når dere kjører bil?

En samtale som dette krever at du tør å være ærlig om følelsene dine. Altså, si hva du savner, hvilke følelser du får, uten å si noe dårlig om pappa. Det er lett å begynne å kjefte ved å f.eks si: "du jobber jo bare hele tiden, du bryr deg ikke om oss". Men snakker man slik, går den man snakker til gjerne rett i forsvar og samtalen går i lås.

Så istedenfor kan du si f.eks at du har kjent deg trist i det siste når du tenker på forholdet dere to har, og at du ønsker at han bruker mer tid med deg fordi du savner han. Det virker kanskje rart, og til og med litt flaut å si dette så rett ut, men det kan få pappa til å forstå mer. Si gjerne konkret hva du kunne ønske annerledes, f.eks at han oftere kom hjem til middag - la bort telefonen når han først kommer hjem - hjalp deg mer med lekser - etc. Foreslå gjerne også aktiviteter dere kan gjøre sammen som ville gitt dere bedre kontakt.

Dersom det viser seg at pappa har jobbet mye fordi han ikke har skjønt at du har ønsket kontakt, så får dere oppklart mye ved å prate åpent om dette. Det kan jo hende at han blir veldig glad av å høre at du ønsker mer kontakt med han? Mange tenåringsforeldre skjønner ikke at ungdommene deres fortsatt vil være med dem, for de viser det kanskje ikke så tydelig som da de var barn. Tenåringer er jo gjerne mer ute, mer for seg selv eller med venner og det kan foreldre tolke som at de ikke trengs like mye som før. Men det stemmer nok ikke alltid, tenåringer vil ha tid med foreldrene sine og de vil at de skal være tilgjengelige. Det viser jo du som et godt eksempel i det du skriver.

Hvis du ikke får til å snakke med pappa så kan du kanskje vurdere å skrive et brev til han? Da kan han lese det i fred og ro og evt. snakke med deg etterpå.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som handler om hvordan man kan prate med foreldre om vanskelige ting. Lykke til, håper faren din tar deg på alvor om du forsøker å prate med han og at dere får et nærere forhold etter hvert<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no