Jeg lurer på om jeg har separasjonsangst, hva kan jeg gjøre

Hei,

Generelt er det sånn at det å jobbe mot angst betyr å jobbe med å trene seg på å utsette seg for det som setter i gang angsten. Altså det vi kaller eksponeringsterapi. Det vil si å gradvis jobbe med å roe alarmsystemet i kroppen ned, når det du får angst av oppstår.

For eksempel er det kanskje sånn for deg at bare tanken på å ikke gå til skolen med faren din eller tanken på å sove borte, kan skape en stor stressreaksjon i kroppen. Da er kanskje øvelsen å øve på å tenke på det, og være i følelsene av ubehag og stress, til stresset går litt ned i kroppen. Etter hvert øker du øvelsene med å trene på å være borte fra faren din eller trene på å sove hos andre.

Noen ganger er det likevel sånn at det å trene på dette blir for vanskelig alene. Det er fordi det gjerne setter i gang veldig store reaksjoner som kan kjennes vanskelig ut å takle alene. Da trenger du støtte og hjelp. Kanskje trenger du og familien din litt mer informasjon og kurs om angst og hvordan jobbe mot det. Eller du kan trenge nærmere støtte og oppfølging.

Hvis dette er et veldig stort og vanskelig problem for deg og familien din så synes jeg du kan snakke med moren og faren din om å snakke med noen om det. Dere kan for eksempel ta det opp med fastlegen din, som kanskje kan hjelpe dere med å finne tiltak mot angst i kommunen eller bydelen der du bor. Hen kan også mulig gi deg noe mer informasjon om hvordan dere som familie kan jobbe med angsten din. Hvis hen vurderer at det er behov for mer hjelp kan hen også henvise deg videre til de riktige folka som jobber med dette.

Et annet alternativ er å undersøke litt selv med kommunen eller bydelen du bor i, for eksempel på nett. Eller du kan snakke med helsesykepleier på skolen som kanskje kan hjelpe.

Det høres ut som du har hatt dette problemet ganske lenge og at det lager en del vansker for deg og familien din i hverdagen. Da er det kanskje på tide å be om hjelp utenfor familien.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no