Å fortelle om egne tanker og følelser

Hei

Det er forståelig at du ikke vil fortelle om alt du tenker og føler på til foreldrene dine. Du begynner å bli ungdom nå, og da er det naturlig at du vil ha noe for deg selv.

Det er helt greit at du spør om å få egne samtaler med terapeuten uten at foreldrene dine er med. Det er du som bestemmer hva du vil si til hvem. Hva du sier til hvem kan virke inn på hva slags hjelp du får tilgang til. Bruk tid til å bli kjent og trygg på den som skal hjelpe deg. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

SI gjerne til hjelperes din at det er vanskelig å snakke når det er så mange tilstede i rommet. Du kan også si at du trenger å vite hva vedkommende kommer til å si videre til foreldrene dine av det dere to snakker om når dere er alene sammen. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. 

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no