Spørsmål og svar

Mamma sier nei til å dra til senteret med venner på fredager!

Jente, 13

Hei, jeg prøver å komme inn i jentegjengen men jeg syns det er vanskelig. Vi er 15 jenter i klassen og vi skal begynne på ungdomsskolen etter sommerferien. Men her er problemet, mamma jobber med ungdommer som sliter med for eks. Asberger eller ADHD. Så hun vet at de ofte går på senteret og får beskjed flere ganger om at de som jobber der ikke burde sende ungdommene sine på senteret alene. Men jeg syns det er veldig vanskelig å komme inn i gjengen når jeg ikke får lov til det, heldigvis får jeg lov i ukedagene men ikke fredager. Og selv om jeg er veldig glad for at jeg får lov til det så er det på en måte ikke nok fordi det er mange andre ting jeg heller ikke får lov til som å bade uten tilsyn av voksne også videre. Alle de andre jentene får lov unntatt en av mine beste venner, og hver gang jeg spør om jeg kan få lov til å gå på senteret alene sier hun «(vennens navn) får heller ikke lov til å gå på senteret, ikke en gang i ukedagene» Hva gjør jeg for å få hun til å høre på meg?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no

Det du beskriver, er noe mange på din alder kjenner på før overgangen til ungdomsskolen. Det er en tid hvor vennskap og det å høre til blir ekstra viktig, og da kan det føles veldig sårt når man opplever at man ikke får være med på det samme som andre. Jeg hører at du både er glad for det du får lov til, men samtidig kjenner på at det ikke er nok for å føle deg helt inkludert i jentegjengen.

Det virker også som mammaen din prøver å beskytte deg ut fra erfaringene hun har gjennom jobben sin. Når voksne jobber med ungdom som har opplevd vanskelige ting, kan de bli ekstra opptatt av sikkerhet og bekymringer. Det betyr ikke at følelsene dine er mindre viktige. Begge deler kan være sant samtidig: mamma ønsker å passe på deg, og du trenger mer frihet for å utvikle vennskap og selvstendighet.

Det viktigste nå er kanskje ikke å få mamma til å “gi seg”, men å hjelpe henne med å forstå hvordan dette påvirker deg følelsesmessig og sosialt. Mange ungdommer opplever at foreldre hører bedre når man forklarer følelsene sine rolig og konkret. Du kan for eksempel si at dette handler om mer enn å dra på senteret, det handler om å føle seg inkludert, bli kjent med de andre og få være med på det som skjer i gruppa.

Jeg vil også si at det er positivt at du reflekterer så godt rundt dette. Det viser modenhet. Overgangen til ungdomsskolen handler ikke bare om hvem som får mest frihet, men også om hvem som er trygge, gode venner og inkluderende mennesker. Det er egenskaper som betyr mye for vennskap over tid.

Kanskje kan dere sammen finne noen små steg mot mer ansvar. For eksempel avtaler om hvor lenge du er ute, hvem du er sammen med, eller at du sender melding underveis. Når foreldre ser at ungdom tar ansvar, blir de ofte tryggere på å gi mer frihet gradvis.

Hvis dette fortsetter å være vanskelig å snakke om hjemme, kan det også være fint å ta en prat med helsesykepleier på skolen når ungdomsskolen starter. Mange ungdommer bruker helsesykepleier nettopp til slike ting, vennskap, frihet, grenser hjemme og følelsen av å stå litt mellom barn og ungdom.

Håper det ordner seg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 29.5.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål