Jeg vil gjerne gjenoppta utredningen for ADHD. Hvordan sier jeg ifra?

Jente, 19

Hei, for litt over 1 år siden satt foreldrene mine meg ned og sa at de ønsket at jeg skulle utredes for adhd, jeg har hatt lege time angående det men siden jeg var 18 på den tiden fikk jeg vite av fastlegen min at det var vanskelig å få det gjennom det offentlige, vi ble oppfordret til å gå privat for det. etter den lege timen sa det litt stopp, ikke noe mer oppfølging på dette. mamma er negativ til det, snakket med pappa om dette og er litt bak at mamma troligvis har det men ikke ønsker å ha det, hun ønsker at jeg skal gjøre det bra men tror hun syntes det kan være vanskelig å ha det, hun trekker også at det kan ødelegge for jobb muligheter og framtiden min mens pappa mener det hjelper å vite om man har det. litt lang oppsummering men hvordan bør jeg ta det opp igjen? har hatt lyst en stund grunnet utvidet tid praktisk eksamen, fravær og hvordan jeg funker i hverdagen, har et år igjen på vgs nå så derfor ogsp. men hvordan bør jeg ta det opp og hvordan gjøre det mest naturlig?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no med spørsmålet ditt.

Når du over 16 år er du helsemessig myndig. Det vil si at du ikke trenger foreldrene sitt samtykke eller godkjenning for din kontakt med helsevesenet. De har heller ingen rett på informasjon om din helse.

Det jeg mener er at du ikke trenger deres tillatelse til å kontakte helsevesenet igjen, men det er alltid fint om foreldrene dine er på lag og støtter deg.

Hvis du vil ta opp igjen utredning for ADHD, så bør du ta kontakt med fastlegen og be om en henvisning til psykiatrien.

Det er et betimelig spørsmål om hva du skal bruke en eventuell diagnose til. Hvis du tenker medisiner og at du kan ha nytte av det, så må du ha en diagnose.

Mange har best nytte av struktur i hverdagen, rammer og rutiner. Det er nyttig i alles liv, men spesielt hvis det er litt rotete i hodet med mange tanker og impulser, da er forutsigbarhet viktig. Har du gode nok rammer og rutiner, kan du slippe medisiner, som alltid vil kunne ha bivirkninger. Det er heller ikke sikkert at medisinene vil ha den effekten du har bruk for.

Jeg syns du skal snakke med fastlegene din om det. Kanskje legen kan hjelpe til med å få struktur på hverdagen, komme med gode forslag. Og så, henvise deg hvis du vil det, til den offentlige psykiatrien. Selv om det tar lenger tid, så har du det ikke travelt.

Ta gjerne kontakt med helsestasjon for ungdom og snakk med helsesykepleier. Der kan du få gode råd og samtaler rundt det du synes er vanskelig i hverdagen. Uansett så hjelper det å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 3.7.2026