Jeg er skeiv, sliter på skolen, har spiseproblemer. Innspill?

Hei du

Det høres ut som du har mye å tenke på. Spiseforstyrrelse/spiseproblemer kommer gjerne som følge av at man prøver å regulere følelser og kontrollere noe i hverdagen - men det er ikke en metode eller mestringsstrategi som gir noe positivt på sikt - tvert imot. Det er fint at du er obs på at du tenker at du har problemer med dette - ved å erkjenne at du har problemer kan du også endre dette og ta tak i dette.

Det høres ut som at det er vanskelig å snakke om dette med legning og at du er bekymret for hvordan moren din skal ta det. Kan det hende moren din hadde reagert annerledes enn du tror? Foreldre vil som regel bare at barna/ungdommene deres skal ha det bra. Det er kjempeflott at du har kommet ut til din tante og at du har sagt det til henne. Da er du litt mindre alene. Kanskje du kan drøfte med din tante dette med å si det til mor og andre?

Et annet tips fra meg er å snakke anonymt på chattetjenesten Skreiv chat med trygge, voksne personer som har kompetanse og erfaring på feltet. Merk deg åpningstidene som er mandag og torsdag ettermiddag. Der kan du både snakke om dette du nevner med at du er usikker på om du er lesbisk eller bi (dersom det er viktig for deg å finne litt mer ut av det) og også dette med å snakke med dem om å komme ut til andre i familie og nettverk. Da får du støtte og råd fra noen som vet noe av det du kjenner på.

Det høres ut som det kan være lurt å ta tak i dette med spisingen. Du forteller at du spiser veldig mye alene og da høres det ut som du kanskje spiser mindre sammen med andre. Det aller beste for å få et stabilt utgangspunkt er å passe på å få jevne og ofte nok måltider slik at du ikke driver med verken underspising/sulting eller overspising. Det å få i seg nok måltider og mat er en forutsetning for å fungere greit gjennom dagene. Du forteller at du sliter på skolen og at du ikke får karakterer som før - kanskje henger det sammen med maten og mye å tenke på som til sammen blir for mye?

Fint at du skal sjekke B12, jern og så videre. Dette kan også være en gylden mulighet til å ta opp med fastlegen at du generelt har det litt tøft. Dere kan drøfte om du trenger terapi på nytt etter at det andre forløpet ditt ble avsluttet.

Ønsker deg bare det beste og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen