Er svært deprimert, selvmordstanker, har oppe en fasade. Hva gjør jeg?

Hei, gutt 17 år

Du har opplevd svært mye vondt og dette er helt klart ikke vondt å forholde seg til og å kjenne på. Alt du har opplevd er urettferdig og ikke din feil. Ingen mennesker og spesielt ingen barn skal måtte gå gjennom så mye vanskelig. 

Det er helt forståelig at du har en følelesmessig reaksjon på alt det du har opplevd. Det at du forsøker å kvele deg selv høres for meg ut som en desperat handling der du ønsker å komme deg ut av de vanskelige følelsene og tankene du har. Som du sier selv så prøver du å la være å selvskade og å komme deg ut av dette men det er ikke lett. Det finnes hjelp å få!

Det som hjelper for å få det bedre fra vonde følelser er å snakke om det. Mange trener gjerne oppfølging hos psykolog eller annet helsepersonell for å motta psykoterapi/samtalebehandling. Noen får også hjelp med medikamenter og dette er det en lege/psykiater som vurderer. Det er også flott om man har noen man kan snakke med i familie- og vennekrets som kan støtte, men dette er det ikke alle som har. Det er fint at du har et godt forhold til din far nå - men det ligger også en vanskelig historie der som kanskje er noe av det som du hadde trengt å snakke med noen andre om nå i ettertid. 

Det er helt klart slitsomt å holde oppe en fasade. Det at du later som om alt er OK fører nok også til at de som er rundt deg ikke klarer å plukke opp at du har det vanskelig og derfor heller ikke tilbyr deg hjelp eller støtte. Dette høres ut som en vond sirkel. 

Det lureste er at du går til helsesykepleier, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Her kan du få hjelp og råd til å vite hva du skal gjøre videre. Det finnes hjelp å få for å bearbeide vonde ting som har skjedd i fortid og også å takle nåtid og redusere selvskading, depresjon og selvmordstanker. Dersom du trenger noen å snakke med med en gang kan du skrive/ringe til Alarmtelefon for barn og unge tlf 116 111 eller du kan skrive/ringe til Kors på halsen. Det viktigste er at du ikke blir sittende alene med slik du har det nå. 

Ikke nøl med å ta kontakt med noen - de vonde følelsene og tankene du har nå skal du ikke måtte sitte med alene. Jeg håper du snart får hjelp og får oppleve at ting snur og blir lettere. 

Med vennlig hilsen psykologen