Faren min er streng

Hei

Det høres ikke særlig greit ut for deg at faren din er streng og kjefter hele tiden, enda du gjør alt du skal. Jeg forstår at du får du lyst til å "..ta en pause fra hele familien.."  som du skriver, når stemningen er så dårlig hjemme.

Hvis man som forelder blir alt for fort streng og sint mister man muligheten til viktig kontakt med barna sine. Selv om en ungdom kommer i puberteten og kanskje viser mer av sine egne meninger, og viser nye ønsker (f.eks å ha med en jente hjem) betyr ikke det at foreldre trenger å oppføre seg slik du forteller at din far gjør. Man blir heller ikke noe bedre på skolen av å bli kritisert eller få kjeft. Heller motsatt - det gjør stemningen verre, ungdommen får problemer med å konsentrere seg om skolearbeidet og relasjonen mellom foreldre og ungdom blir dårligere. 

Jeg tipper at faren din egentlig ikke vil være så sint og streng hele tiden! Kanskje ble han selv oppdratt veldig strengt og så har han ikke andre måter å gjøre det på fordi han ikke har lært noe annet. Eller kanskje er han sliten, stressa eller har andre problemer i livet sitt som ikke har med deg å gjøre, men som går ut over deg i form av kjeft og strenge regler. Dette er bare mine gjetninger. Men hva tror du? Kan du komme på noe som kanskje gjør det vanskelig for faren din å roe seg ned? Men jeg vil understreke at selv om det kanskje er en grunn til at faren din kjefter mye er det ikke greit at det går ut over deg. Det er aldri barn sin skyld at voksne er sinte. Det er faren din som må få hjelp til å finne andre måter å snakke med deg på, dersom han blir for sint/streng. 

Hvis det er vanskelig for deg å få god kontakt med faren din - lurer jeg på om du har noen andre voksne du stoler på, som du kan prate med? Hvordan er forholdet ditt til mamma, for eksempel, kan du si noe om hvordan du har det til henne? Eller en annen voksen i familien din, f.eks en besteforelder? Selv om ikke de kan endre på faren din kan det hende du opplever å bli lyttet til og å få støtte og forståelse av dem. Det kan føles bra uansett, og jeg vil tro du har behov for å få pratet litt om hvordan DU har det.

I tillegg vil jeg minne deg om at du alltid kan snakke med helsesykepleier (tidligere helsesøster) på skolen din, eller på helsestasjonen. Hun er vant til å snakke med ungdommer om problemer hjemme. Hun kan lytte til deg og hun kan hjelpe deg å snakke med foreldrene dine om du syns det blir vanskelig å gjøre det alene. 

Det er også flere tips i artiklene jeg har lagt ved under. Blant annet finner du kontaktinformasjon til andre steder du kan søke hjelp, hvis det ikke hjelper å prate med mamma/pappa eller besteforeldre eller helsesøster.

Jeg ønsker deg lykke til! Håper det blir bedre snart! 

Vennlig hilsen familieterapeuten