Jeg har hatt selvmordstanker, må jeg si dette til noen?

Jente, 15

Hei, For noen uker siden hadde jeg det veldig vanskelig, og to ganger vurderte jeg virkelig å ta selvmord. Jeg har det fortsatt vanskelig, men jeg er har ikke selvmordstanker lenger. Jeg har hørt at man skal fortelle det til noen hvis man har lyst til å ta selvmord, men må jeg snakke om det hvis jeg ikke tror at jeg kommer til å få slike tanker igjen? For jeg vet ikke hvem jeg i så fall skal snakke med. Jeg går til psykolog pga angst, men jeg kjenner henne nesten ikke, og jeg føler meg ikke trygg nok på henne til å si dette. Jeg klarer heller ikke å snakke med foreldrene mine, men lærerne på skolen min er utrolig snille og alltid forståelsesfulle, så i så fall ville jeg nok sagt det til en av dem. Selv om jeg helt vil slippe å si det til noen, er jeg redd for at jeg kanskje kan komme til å få slike tanker senere. Jeg vil jo egentlig ikke dø, og jeg blir forferdelig redd av å tenke på at jeg har vurdert å ta livet mitt. Hva skal jeg gjøre? Hilsen jente 15

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Tanker om å ta sitt eget liv er et uttrykk for at man har det fryktelig vanskelig. Selvmordstanker er ikke det samme som et ønske om å dø fra livet, men et ønske om å få det bedre. Selvmord er aldri en god løsning. Selv om alt føles håpløst akkurat nå, så finnes det alltid andre bedre alternativer. Sånn som du har det nå, vil du ikke ha det for alltid. Du kommer til å få det bedre.

Du skriver at du har hørt at det er lurt å fortelle det til noen dersom man opplever å ha tanker om å ta sitt eget liv. Dette er jeg veldig enig i. Dersom man holder vanskelige tanker og følelser for seg selv, vokser de seg som regel bare større. Det er viktig å dele dette med noen for at du skal få det bedre.

Du forteller at noen av lærerne på skolen din er snille og veldig forståelsesfulle. Dette er veldig fint og jeg anbefaler deg virkelig å dele dette med dem. Dette vil være en god begynnelse og jeg tror at du vil kjenne at det føles veldig godt å fortelle noen om disse tankene.

Du forteller også at du går til psykolog, men at du ikke kjenner vedkommende så godt enda. Jeg tenker at det er viktig at psykologen din har denne informasjonen nettopp for å kunne gi deg best mulig hjelp og sørge for at du får det bedre.

Mange kvier seg for å snakke med foreldrene sine om vanskelige ting. Jeg anbefaler deg imidlertid likevel å snakke med de. Det er viktig at de vet hvordan du har det slik at de kan hjelpe deg og passe på deg på den måten som du trenger akkurat nå. Mange synes det er enklere å skrive ned noe i forkant, kanskje det kunne vært noe for deg?

Du kan selvfølgelig også snakke med helsesykepleierpå skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Dersom du skulle ha behov for noe akutt hjelp kan du ringealarmtelefonen for barn og ungepå tlf. 116 111 ellerlegevaktenpå tlf. 116 117. Du kan også benytte deg av chattetjenestenekors på halsenellersoschat.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker. Hold ut - det vil bli bedre.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 2.2.2019

Oppdatert: 2.2.2019