Jeg har det veldig vanskelig, hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

jeg aner ikke hvor jeg skulle skrive dette så ja. uansett, jeg har begynt å skade meg selv. bare sånn skarpe opp huden med en passer eller neglefil eller hårklipe. eller klipe meg slev hvis jeg ikke har et redskap rundt meg. jeg har lyst til å prøve å gjøre mer, sånn faktisk nå langt inn. sånn begynne å blø. jeg prøvde med en saks men mamma kom inn så eg rakk ikke. jeg vil ikke dø heller, tror jeg bare er jævli deprimert. har tatt tester på nettet som sier jeg er farlig deppa ellerno. føler meg irriterende og i veien og bare uviktig... jeg er redd for hva jeg kan finne på. hendene mine kan når som helst bare ta opp en kniv, og poff så er jeg borte. alt er så skjørt. et hopp og all sorg er over... jeg vil ikke dø, for Slevom det ikke føles sånn, er det nok noen som bryr seg litt. og jeg vil ikke føkke opp deres liv. å skade emeg er en escape. jeg vil at noen skal se at jeg gjør det. for jeg er redd for hva jeg kan gjøre mot meg selv. jeg trenger en pause fra livet.nestenIngenVetDette.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg!

Det er vondt å lese at du har det så vanskelig. Jeg blir veldig bekymret for deg og opptatt av at du må få hjelp til å få det bedre.

Selvskading er er et uttrykk for at man har det veldig vanskelig. Mange som skader seg forteller ofte at det er en effektiv måte å dempe vonde følelser og tanker på der og da, men over tid medfører selvskadingen kun større og mer alvorlige vansker og problemer.

Det er heller ikke uvanlig å få tanker om å forsvinne når man har det så vanskelig som jeg opplever at du har det nå. Disse tankene er ikke det samme som et ønske om å dø fra livet, men et sterkt ønske om å få det bedre. Selvmord er ALDRI en god løsning og det finnes ALLTID hjelp å få.

Du skriver at nesten ingen vet hvordan du har det, samtidig som jeg ser at du så inderlig skulle ønske noen så hva som foregikk og forstod hvordan du faktisk har det. Jeg har full forståelse for at dette er svært vanskelig å snakke om, men det er så viktig at du deler det med noen - det er den eneste måten du kan få hjelp til å få det bedre på.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta kontakt med helsesykepleierpå skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din på mandag. Fortell de hvordan du har det. De vil kunne gi deg god hjelp og sammen med deg vurdere hva som blir godt for deg fremover. De vil også kunne gi deg gode råd med tanke på å finne andre mer hensiktsmessige strategier å benytte deg av for å regulere vanskelige følelser. Fastlegen din og legen på helsestasjonen har også, ved behov, mulighet til å henvise deg videre til barne- og ungdompsykiatrisk poliklinikk (BUP) i samråd med foreldrene dine.

Jeg anbefaler deg også å snakke med foreldrene dine om dette. Det er viktig at de vet hvordan du har det, slik at de kan hjelpe deg og passe på deg på den måten som du trenger akkurat nå.

Dersom du skulle ha behov for noe mer akutt kan ta kontakt med alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111 eller legevakten på tlf. 116 117. Du kan også benytte deg av chattetjenestene kors på halsen eller soschat.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg ønsker at du leser.

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og hold ut! Det vil bli bedre.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 16.2.2019

Oppdatert: 16.2.2019