Krangler mye med mamma - hva skal jeg gjøre?

Hei

Jeg forstår at det ikke er lett å leve i et hjem der det er krangling hele tiden! Du forteller at mammaen din oppfører seg som en "tenåring" og kommer med masse dårlige argumenter og regler når dere blir sinte på hverandre. Det er leit å høre at du opplever det slik! Mamma er voksen, hun har hovedansvaret for at det er trygt og godt for deg å bo hjemme og at det roer seg ned hvis dere blir sinte på hverandre. Hvis det er sånn nå at du ikke orker mer høres det ut som dere har nådd en grense! Siden du skriver inn hit tenker jeg at du vil gjøre noe med det og det er bra! Det er viktig at du tar disse følelsene på alvor. Jeg vil gi deg noen innspill: 

Jeg oppfordrer deg til å invitere mamma til en samtale. Helst når dere ikke krangler. Finn et tidspunkt der det pleier å være rolig stemning. Si ifra på forhånd at du har noe viktig å snakke med henne om, slik at hun er litt forberedt. 

Fortell mamma at du opplever at det har vært mye sinne og krangling hjemme i det siste, og at du kjenner at du er lei deg over dette. Du trenger ikke anklage mamma, du kan bare si at dette gjør det vondt for deg!  Forsøk også å si hva du savner i forholdet til mamma. Savner du å ha det fint sammen med henne? Det er en lur ting å si - det snur om på problemet: man sier hva man vil ha (gode stunder sammen) fremfor hva man ikke vil ha (krangel og sinne). Mer samvær mellom dere som er positivt, der dere gjør ting sammen, vil trolig gjøre en forskjell. Det er vanskeligere å krangle når man nettopp har hatt det fint sammen. Kanskje mamma blir veldig glad for å høre at du savner å ha gode stunder med henne og at du faktisk vil ha henne mer i livet ditt på en positiv måte? Kanskje hun egentlig vil være mer sammen med deg og? Det tipper jeg at hun vil, men at hun har mistet det "av syne" i all kranglingen. 

Du og mamma har trolig helt ulike forventninger til hvordan ting skal være hjemme og dere vil derfor ofte se ting litt ulikt. Da er det viktig å snakke sammen om det man vil og det man har behov for. Slik du påpeker er det vanlig å krangle ekstra mye i ungdomsåra. Mange ungdommer blir fortere irriterte og sure i puberteten. Dette har med hormoner å gjøre. Kan det være at mamma også syns at du er mer "kranglete" enn før? Tør å snakke med henne om hvordan hun opplever deg og vær lydhør for hennes innspill, selv om det kan være vanskelig å høre ting som kan oppleves som kritikk av seg selv. 

Det er ikke lett for alle foreldre å forstå seg på barna sine. Derfor kan de også bli frustrerte og få en kort lunte og oppføre seg som "tenåringer" selv. Jeg syns det høres ut som at mamma trenger å forstå deg og dine behov bedre enn hvordan det er i dag. Som du skjønner tror jeg det er lurt at du forsøker å si noe om det du har på hjertet, det du har skrevet her til oss. Altså, hvordan dette oppleves fra ditt synspunkt. Hvis du ikke vil snakke mer med mamma - kanskje du kan skrive et brev? Noen syns det er lettere sånn. Da kan brevet skrives - og leses - i fred og ro, uten at man tar opp problemene midt i en krangel slik det ofte blir. 

Jeg håper at dette ga deg noen tips til hva du kan gjøre videre i kontakten med mamma. Og jeg håper virkelig at hun vil lytte til deg og ta deg på alvor.

MEN - hvis det ikke gir seg - hvis det ikke hjelper å prate med mamma, da må du snakke med en annen voksen om det du opplever hjemme. Du skriver at foreldrene dine er skilt. Selv om du bor mest hos mamma kan det hende at du likevel har god kontakt med pappa når du er hos han. Er han en du kan snakke med om dette, kanskje? Hvis han og mamma har OK dialog som foreldre kan han hjelpe deg å si ifra. Eller har du noen andre voksne i familien som du stoler på som du kan snakke med?

Hvis ikke du kommer på noen i familien/vennekretsen det er naturlig å ta kontakt med kan du gå til helsestasjon for ungdom. Der jobber det både helsesøster og psykolog. De pleier å være god støtte og gode samtalepartnere i slike situasjoner. De har taushetsplikt, og det er gratis å gå dit. Alle kommuner har et slikt tilbud. De som jobber der vil snakke med deg på dine premisser og med ditt beste for øyet. Og de kan evt. kalle inn mamma til en felles samtale der de hjelper deg å si det du vil si. Så kanskje er det verdt et forsøk?

Jeg legger ved noen artikler du bør lese før du tar en prat med mamma. De gir mange gode tips til hvordan man kan snakke med foreldrene sine om vanskelige temaer. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten