Har mistet bv min, selvskader meg og forsøkt å ta livet mitt......

Jente, 14

Hei Jeg er en jente på 14 år, jeg mista bv min for ca 1 år siden og siden det har jeg kutta meg og prøvd å tatt livet mitt... jeg savner han veldig og vil egentlig bare dø for å være med han.. jeg har vært så deprimert at jeg har skyvet vekk vennene mine... og flere av vennene mine er også deprimert men jeg vet ikke hvordan jeg også skal klare å hjelpe dem når jeg sliter selv... og hver gang noen nevner han så vil jeg bare begynne å gråte.. jeg sliter bare å se familien hans eller bare høre navnet hans.. jeg vil bare dø men vet at det ikke er det riktige å gjøre.. men jeg føles som at det ikke er noen andre utveier Takk for svaret:))

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 14 år.

Du beskriver en stor sorg, og hvor vanskelig det er å bære savnet etter din bestevenn. Du har det så vondt og jeg forstår så inderlig godt hvor smertefullt det må være. Sorg er noe som griper tak i hjertet og noen ganger føles helt uutholdelig. Slik er det nok også for mange av de andre vennene dine, deres felles venner og ikke minst familien til han som døde.

Du sier du har selvskadet deg og forsøkt å ta livet ditt. Du har skjøvet bort vennene dine, men slik er det for mange som opplever sorg og krise. De orker ikke ta inn andres sorg og smerte, eller å snakke om det som har skjedd. Man lukker seg inne i mørket sitt og finner ikke selv meningen med livet lenger.

Vi som jobber med alle disse vanskelige følelsene hos ungdom vet at det med tiden blir bedre, og ved å få hjelp kan man sakte men sikkert snu fokuset tilbake til livet og tilbake til positive vennskap, kjærlighet, og åpenhet til venner og familie igjen. Sorgen blir ikke borte helt, men man lærer seg å bære den med seg. Du må bare dele den med andre, for at det ikke skal bli så forferdelig tungt!

Det var nok veldig vanskelig for deg å skrive til oss. Men nå har du tatt det riktige valget fordi du vet at du ønsker å leve. Du kan få veldig god hjelp hvis du nå fortsetter å snakke om sorgen og følelsene dine. Kanskje også sammen med noen i familien, eller en annen venn.

Jeg ber deg nå om å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom der du bor. De har taushetsplikt, og det er gratis. Jeg tenker det er et godt sted å begynne, men at det også er veldig viktig å snakke med en av de voksne i familien din om hvordan du har det.

Her kan du lese litt mer om ungdom og sorg.

Du kan skrive tilbake til oss eller ta kontakt med Hjelpetelefonen på 116 123. Jeg legger også ved en annen oversikt over telefoner du kan ringe eller chattesider hvor du kan få hjelp direkte.

TAKK for at du skrev til oss, jeg vet at du vil få det bedre når du får god hjelp.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 14.3.2019

Oppdatert: 14.3.2019