Spørsmål og svar

Jeg bekymrer meg i perioder for at de rundt meg skal dø. Har dere tips?

Jente, 20

Hei! Jeg bekymrer meg i perioder for at de rundt meg skal dø. Nå i det siste har det særlig vært familiehunden, men det kan også være øvrig familie. I periodene (typisk noen måneder) sliter jeg med å konsentrere meg om andre ting, jeg har det ikke like gøy når jeg gjør ting og jeg sover dårligere. Problemet er ikke selve periodene, for de går over, men det at de kommer tilbake. Jeg tror jeg hadde den første da jeg var ti år gammel. I det siste har jeg fulgt litt med på når jeg har dem (vanligvis glemmer jeg de etterpå), og jeg har det sånn ca fire-fem måneder i året. Jeg har prøvd å snakke med legen min om det, men jeg får ikke til å si det høyt, selv om jeg stolte på legen. Jeg skrev til dere om det en gang tidligere, fikk da tips om røde kors sin chat, men den er jeg for gammel for. Jeg har chattet litt på sidetmedord, men jeg kan ikke beskrive det godt nok til å få hjelp der. Jeg har lest artiklene deres og prøvd rådene der. Har du andre råd/tips til meg? Tusen takk!

Svar

Hei jente 20 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss om de vonde tankene du har om frykten for å miste de som betyr mye for deg. Det du forteller om er jeg sikker på at er mange som kan kjenne seg igjen i så du er ikke alene!

Det gjør vondt å miste noen. Kanskje du har opplevd å miste noen engang og vet hvordan det er? Når vi har opplevd noe vondt så kan vi få følelsesmessige vonde reaksjoner bare av å tenke på det.

Det å være redd for å miste noen er jo en frykt som også er reell på et vis fordi vi alle skal dø engang og at det kan vi ikke påvirke. Da blir vi sittende igjen med sorg og savn etter den som ikke er lenger.

Jeg forstår godt at dette er vanskelig for deg å snakke om men samtidig vil jeg råde deg til å gi det en sjanse. Det er ingenting å være flau over eller å frykte på noe vis - det er mange som har en slik frykt.

Jeg tror at ved å snakke om det med noen så finner du ut av hva som gjør at du har slike tanker og da er det lettere å gjøre noe med dem. Det er noe med at dine tanker kommer tilbake jevnlig og slik har det vært lenge. Da kan det være godt å  få hjelp!

Mitt beste råd til deg er å skrive ned på lapp det du ønsker at legen skal vite. Legen kan vurdere sammen med deg om du skal henvises videre til psykolog.

Jeg vil også råde deg til finne andre støttetanker du kan tenke på når du merker at du blir gående og tenke på frykten for å miste dine nærmeste. Som sagt så responderer også følelsene våre på tankene og dersom vi tenker triste tanker blir vi triste.

Det å finne støttetanker med positivt innhold kan  hjelpe deg til å holde det som gjør vondt unna. Klem hunden din og vær glad for at den er hos deg. Øv deg kanskje også på å si det høyt? Dette kan være vanskelig i starten men blir lettere etter hvert.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

 

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 21.3.2019

Oppdatert: 21.3.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål