Jeg trenger hjelp, hvordan kan jeg snakke med mamma?
Jente, 13
Hei. Jeg skal bare gå rett på sak. jeg har det forferdelig trist på skolen. det er ikke noe som er direkte "trist", men jeg bare føler meg skikkelig trist, utenfor og bare ikke glad. jeg sliter med panikkanfall og får det mest på skolen. jeg har det SÅ forferdelig. jeg vet egentlig ikke hvorfor. ingen jeg er med forstår hvorfor jeg er sånn og tror jeg bare "spiller". jeg har gode venner, men jeg føler ikke de forstår meg 100%, og gjør alt jeg sier om til en joke. selvom jeg er seriøs / selvom det er et seriøst emne. men det er ikke dem som gjør at jeg er trist, det er jeg sikker på. har lurt på om jeg har angst, men tør egentlig ikke si det til mamma. hun vet om panikkanfallene. hun kaller det jo "angstanfall", har jo angst i ordet så kanskje hun tror jeg har det men jeg vet ikke, tør ikke spørre. har litt lyst å gå til psykolog, men tør ikke si ifra. søsteren min har angst, og går til psykolog så mamma er ikke helt fremmed med det. hvordan kan jeg snakke med henne, seriøst? hjelp plis
Svar
Hei,
Så vondt å lese at du er så mye trist.
Du skriver at du først og fremst føler deg trist på skolen og at du kjenner deg mye utenfor. Har du snakket med noen voksne på skolen om dette? Det er viktig at skolen vet dette, slik at de kan hjelpe deg med å få det bedre der.
Panikkanfall er en av mange ulike typer angst. Det er svært ubehagelig og tapper deg mye krefter og energi.
Panikkangst kan komme helt plutselig og uventet, og medfører en rekke kroppslige symptomer som blant annet hjertebank, pustevansker, skjelvinger og svimmelhet. Veldig mange som opplever panikkangst får også en opplevelse av at de skal dø eller at de skal miste helt kontroll over seg selv. Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om dette føles veldig ubehagelig for deg så er det ikke farlig. Når du får et anfall så forsøk å minn deg selv på at det kommer til å gå over og prøv å pust rolig gjennom anfallet dersom du klarer det.
Jeg synes det er så fint at du ønsker å få hjelp. Du lurer på hvordan du kan snakke med mammaen din om dette. Kanskje det kunne vært fint å begynne med noe som feks. "Det er noe jeg gjerne vil prate med deg om, dette er vanskelig for meg å snakke om, men viktig for meg at du vet." Noen synes det kan være lettere å skrive ned hva de ønsker å si, litt sånn som du har gjort her. Kunne det vært noe for deg?
Det finnes mye god hjelp å få for dette. Jeg anbefaler deg derfor også å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Fortell de hvordan du har det og hva du opplever. De vil kunne gi deg gode råd og hjelp.
Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese.
Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 27.4.2019
Oppdatert: 27.4.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål