Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn.

Jente, 16

Jeg har drevet med selvskading og hatt depresjon før men stoppet med selvskading for ikke så lenge siden (kanskje 2-3 mnd). Jeg er veldig stolt av det fordi det var en vanskelig ting å stoppe med. Grunnen til at jeg gjord det var mest pga familie problemer osv. Selvom livet ikke er perfekt nå heller så er det litt mindre vondt enn før, men i de siste ukene har jeg begynt å føle meg deprimert og får dårlig tanker i hode. Og jeg skjønner ikke hvorfor. Livet mitt er ikke så ille nå, det skje ting som stresser meg litt men det er bedre enn før. Likevel føler jeg at jeg lett begynner å få selvskading/selvom tanker igjen. Noe som jeg ser på en liten situasjon kan begynne å få meg til å gråte, og jeg føler nesten jeg har sinneproblemer. Hver gang lillebroren min eller noen gjør meg sur eller noe sånt føler jeg at jeg får panikk og klikker neste helt. Jeg klarer ikke å kontrollere meg selv og får lyst til å slå til den personen eller meg selv. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Jeg forstår at det er vanskelig for deg nå og du ønsker hjelp til å forstå mer av det som skjer inni deg.

Det er veldig bra at du har jobbet godt med deg selv og stoppet med selvskading. Det synes jeg du skal være veldig fornøyd med!

Jeg vil anbefale deg å oppsøke litt hjelp hos eksempelvis helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. Der kan du få støttesamtaler over tid og sammen kan dere utforske strevet du kjenner så sterkt på nærmere. Helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom vil vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP, og vil da hjelpe deg med hvordan du kan komme i kontakt der for videre hjelp.

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine. De bør vite hvordan du har det nå, så de kan være gode omsorgspersoner for deg nå og gi deg god støtte, trygghet og masse kjærlighet. Det tenker jeg at du trenger!

Jeg har lagt ved noen artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 24.5.2019

Oppdatert: 24.5.2019