Finnes det en diagnose som kan forklare at jeg liker å selvskade?

Jente, 13

Jeg har selvskadet siden slutten av 2017. Da var jeg veldig langt nede og slet veldig. Begynte å gå til sykolog og ble diagnosert med alvorlig depresjon. Jeg har og fått diagnosen tilpasnings forstyrrelse. Jeg har det mye bedre nå og elsker egt livet mitt. Har sluttet å gå til sykolog og hadde en god stund sluttet med selvskading. Jeg har nå begynt igjen men aner ikke hvorfor. Livet mitt er flott. Men jeg elsker å se blodet og se såret gape når jeg kommer dypt. Har en trang til å kutte blodårer men gjør det ikke. Stikker ofte nåler i blodårer og i huden flere cm ned. Trenger ikke egt være lei meg for at trangen skal komme. Men hvis noe går galt eller jeg begynner å overtenke så er det veldig stor kjangs at noe skjer. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.. føler at jeg begynner å bli gal. Ingen normal person gjør dette. Vet jeg sikkert burde snakke med noen men i slutten klarte jeg ikke stole på sykologene lenger og løy for å slippe. Vet du om noen diagnose som kunne forklart noe elns?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år!

Først vil jeg beklage at det har tatt så lang tid før du har fått svar. Det er fint å høre at du har fått god hjelp. Selvskading blir en strategi for å håndtere det som er vanskelig. Selv om det er mye negativt forbundet med selvskading kan det også være forbundet med noe positivt for deg. Det kan derfor ta tid og litt innsats for å finne nye strategier som kan erstatte selvskadingen. Heldigvis finnes det god hjelp å få.

Det kan ta litt tid før man har jobbet seg gjennom det hele. Selvskading kan forklares med bakgrunn i de diagnosene du har fått. Det handler ikke om å være gal eller unormal, men selvskading er skadelig og kan medføre at du får det verre på sikt. Det er derfor viktig å få god hjelp og støtte.

Noen å snakke med. Kan du snakke med foreldre? Har du noen andre voksne du kan snakke med? Helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom har god kompetanse til å hjelpe deg.

Jeg skjønner det er vanskelig å stole på psykologer og annet helsepersonell når man har dårlige erfaringer, men noen ganger må man prøve litt ut før man finner det som passer. Jeg anbefaler deg derfor forsøke å ta kontakt på ny. Fortell om dine erfaringer med tidligere behandlere og avtal hvordan du skal si ifra hvis du blir usikker eller ikke opplever å få hjelp. Det er viktig at de vet hvordan du har det for å kunne hjelpe.

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 11.6.2019

Oppdatert: 11.6.2019