Jeg kutter meg selv og vil stoppe

Kjære jente 13 år,

Så godt å lese at du ønsker å slutte med selvskading! Jeg forstår du har strevd med dette over tid i forbindelse med at du har vært deprimert, men at du nå føler deg bedre.

Det at du selv ønsker å stoppe med selvskading er det beste utgangspunktet du kan ha for å få til en endring. Det høres ut som at mammaen din er viktig for deg og at hun ønsker å støtte deg. Du skriver også at det er ting du selv ikke liker ved det, som å forholde deg til både arr og stell.

Det er nemlig sånn at noen klarer å slutte med selvskading selv, mens andre trenger mer støtte og veiledning. Alle handlinger har en funksjon. Det at du var veldig deprimert får meg til å tenke at du kanskje startet ut med selvskading for å få en pause fra de vonde tankene og følelsene dine. Nå er tankene og følelsene mindre tunge, men du fortsetter å selvskade. Det vil si at selvskadingen har kanskje fått en ny funksjon. Du skriver at det er gøy og at det er noe du liker ved det. Målet er da å finne ut av en alternativ strategi som du kan erstatte selvskadingen med. Det kan være vanskelig å finne ut av dette alene, så jeg vil derfor oppfordre deg til å snakke med enten helsesykepleier på skolen eller fastlegen din. De kan gi deg god hjelp og veiledning i hvordan du kan slutte å selvskade.

Hvis du vil forsøke å jobbe med det selv, kan du legge en plan for hva du kan gjøre neste gang du får trang for å skade deg. Skriv en liste over andre ting du kan gjøre som f.eks. å høre på musikk, lese en bok, gå en tur, ringe en venn, se en film, eller noe annet du liker å gjøre. Det finnes mange muligheter, og du vil kunne finne dine egne strategier etter hvert. For hver gang du velger et annet alternativ enn å selvskade, vil det bli enklere. Du kan også prøve å legge deg merke til i hvilke situasjoner du får selvskadingstrang. Ved å få en god oversikt over dette, vil du også kunne bruke den alternative planen tidligere.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no