Jeg driver med selvskading, men vil ikke at mamma skal vite det.

Jente, 15

Hei, jeg driver med selvskading og når jeg gjør det får jeg mye selvmordstanker om at ingen er glad i meg og at jeg har feilet som person. Det er som om jeg føler i øyblikket jeg kutter at jeg er fri men så kommer masse tanker og jeg vil bare grave meg ned og bli borte. Så jeg lager ett annet kutt som resulterer i at jeg kutter omtrent hver dag. Jeg vil så veldig gjerne si dette til psykologen og jeg har skrevet ett brev hvor jeg forklarer det ganske bra siden jeg ofte ikke klarer å snakke når ordentlige når jeg blir nervøs. Men jeg vet helt sikkert at hvis jeg viser henne det jeg skrev kommer hun til å si det til mamma. Og mamma er ikke en kjempe støttende person føler jeg. Hun er aldri en mellomting mellom kjempe sinna og kjempe kosete, så man vet aldri hvordan hun reagerer. Jeg vil jo få hjelp, men jeg vil bare ikke at mamma skal gå vite det. Jeg og psykologen har snakke om det uten å snakke spesifikt om temaet, bare hvordan hemligheter påvirker oss og sånt. Så hva gjør jeg nå?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Så fint at du har skrevet ned hvordan det er for deg og at du har lyst til å snakke med psykologen din om selvskadingen.

Jeg synes du så absolutt bør vise brevet til psykologen din. I forkant bør du fortelle henne litt om hva du engster deg for når hun leser det som står der og om bekymringer du har for om hun må fortelle det til mamma.

Jeg er helt sikker på at dere kan finne en måte å snakke om de vanskelige tankene dine og selvskadingen, uten å fortelle alt til mamma sånn med en gang. Så lenge du kan forplikte deg til ikke å skade deg selv alvorlig eller forsøke å ta livet ditt, så er det mye dere to kan snakke om uten å involvere mamma. Men - jeg tenker det vil være bra om mamma blir informert om at du strever veldig nå og trenger ekstra god støtte, omsorg og masse kjærlighet.

Det er viktig at du og psykologen din jobber aktivt med å finne andre og bedre måter for deg å forstå og håndtere følelser. Selvskading er uheldig for deg, og som du selv skriver så aktiverer det også en del selvmordstanker, og det må du ta på alvor og ikke ha for deg selv.

Jeg vil tro også at det vil være godt for deg om du får til å snakke med moren din om hvordan du opplever henne og hva det gjør med deg. Det kan være at dere bør snakke om dette med psykologen din til stede, slik at det blir en god samtale for deg.

Jeg legger ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 12.6.2019

Oppdatert: 12.6.2019