Jeg har skyldfølelse etter at kjæresten min døde.
Gutt, 17
Heisann! Jeg er en gutt på 17 år som går på studiespessialisering. For litt over et år siden mista jeg en jente som betydde absolutt alt for meg. Hun var både min bestevenn og kjæreste. Hun var den eneste personen i verden som kunne gjøre meg lykkelig og fikse alle mine problemer. Men på grunn av kreft, så mista jeg hun, og jeg likte ikke måten vi forlot hverandre. Jeg har store skyldsfølelser og hater meg selv for å ikke ha støttet henne og hennes familie etter hun dødde. Jeg har prøvd å snakke med somme venner, men somme bruker mine problemer med å angrepe meg og gir meg enda større skyldfølelser. Noen gonger ser jeg henne på somme områder der vi har hatt gode minner ilag. Jeg klarer heller ikke å sove godt siden jeg ser henne i drømmene mine. Jeg våkner hver dag kl 06.32 på grunn av henne. Jeg klarer ikke å få henne ut av hodet mitt! Dissa tankene og illusjonene gir meg tanker som ingen burde få på; selvmord. Hva er galt med meg og hva kan jeg gjøre for å unngå illusjoner?
Svar
Hei gutt 16 år
Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvor vondt du har det etter at du mistet kjæresten din i kreft. Jeg forstår at du har det vanskelig! Det gjør vondt å miste noen man er så inderlig glad i!
Sorg er vondt. Det kan gjøre at man får sjokk først og ikke klarer å forholde seg til andre mennesker. Man kan fortrenge at man har mistet noen.
Så kommer etter hvert en fase av sorgen hvor man begynner å forstå og ta innover seg hva som har skjedd. Da er det heller ikke uvanlig at man får skyldfølelse og anger. Man ser hva man kunne gjort annerledes. Men kanskje du var en god støtte og kjæreste for henne?
Det du beskriver sorgreaksjoner og jeg syns ikke du skal bebreide deg så mye for det som har skjedd. Du har gjort så godt du kunne og dette har vært vanskelig også for deg.
Det er vondt når vennene ikke viser forståelse og det får deg til å kjenne på enda mer skyld.
Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om det du har opplevd. Det kan være helsesykepleier eller andre voksne du har rundt deg. Ved å snakke om det som har skjedd og hvor vondt du har det nå så vil du bearbeide og få en større forståelse av dine reaksjoner.
Sorg tar tid! Når du er klar for det så kan du kanskje sende foreldrene hennes en hilsen?
Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.
Håper du får det bedre snart.
God klem til deg.
Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier
Besvart: 19.6.2019
Oppdatert: 19.6.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål