Spørsmål og svar

Jeg har det veldig dårlig med meg selv

Jente, 14

Egentlig har eg det veldig dårlig på skolen. Altsa med meg selv da. Eg klarer å gå inn i skuespill når eg må. Men når eg bare er for meg selv. Da griner eg fordi eg er så lei av å vere son som eg er. Og eg skulle bare ønske at eg var dø. Eg føler også at ingenting kommer til å hjelpe meg videre. Eg får hjelp av en son person i byen. Hun er son ekspert. Men ja.. eg har akkurat begynt med henne. Eg klarer liksom å overbevise meg elv om at eg har det bra( slik kommer eg meg gjennom skoledagene) derfor kan eg då se ut som at eg faktisk har det bra også. Eg tror eg er litt redd for at folk skal studere meg finne ut av meg og son. Eg er redd for å ikkje bli akseptert. Og eg er redd for at eg ikkje lykkast når eg prøver på ting. Derfor har eg då gitt litt opp i det siste. Eg aner ikkje kem eg er lenger. Eg går i niende. Og helt frå 8 til nå har eg bare bært alene. Men noen ganger har eg det bra. For da kan eg vere alene, då treng eg ikkje tenke på andre ting. Skulle ønske eg kunne skrive mer

Svar

Hei!

Jeg forstår at du har det vanskelig nå. Du strever med tanker om at du ikke er bra nok, og du har tanker om at du vil dø. 

Det er veldig bra at du får hjelp nå! Det er viktig å be om hjelp når man ikke har det bra.

Du er i en alder der noen ungdommer opplever at de har det litt vanskelig. Ungdomstiden er ikke alltid så lett. Det skjer mye med kroppen og hjernen og for noen kan det være vanskelig å akseptere forandringene. 

Det produseres mye hormoner i puberteten og en del av disse påvirker følelser og humør. Noen ungdommer opplever at følelser kan bli sterkere og det kan være både skremmende og slitsomt. Mange ungdommer opplever at humøret svinger veldig fra glad til trist på bare sekunder. Det er strevsomt å forholde seg til! 

Slik jeg oppfatter det så prøver du å ikke vise andre hvordan du har det. Du ønsker at andre rundt deg skal tro at du har det bra. Det greier du sikkert en stund, men det å holde vanskelige tanker og vonde følelser borte vil til slutt bli veldig strevsomt. 

Jeg tror det er viktig at du jobber med å sette ord på alt du bærer på til den personen du har begynt å snakke med. Vær ærlig med deg selv og den personen og si alt. Vær også tålmodig med deg selv, det kan ta tid å få det bedre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 3.10.2019

Oppdatert: 3.10.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål