Jeg har flyttet tilbake til pappa og jeg syns ikke det går så bra.....

Hei gutt 16 år

Jeg forstår at du strever med å få til en god relasjon til faren din etter at du flyttet tilbake til han. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i det du skriver om så du er ikke alene om å føle slik!

Det høres ut som du har hatt noen forventninger til å bli kjent med faren din på nytt og at dere skal få mer tid sammen. Det er fint og selv om det er litt vanskelig i starten så kan dette også fortsatt bli veldig fint!

Det er dessverre ikke alltid alle foreldre er tilgjengelig for å prate. Da må vi våge å ta initiativ. Kanskje de er stresset eller tenker på noe annet og da kan man fort tenke at de ikke vil prate.

Det kan også være at du har vant til snakke med moren din om slike ting og at hun kanskje spurte deg mer om ting? Slike forskjeller er ikke alltid så lett og legge merke til før man plutselig står i en situasjon og merker at det er vanskelig å prate.

Mitt beste råd til deg er å forsøke å ta initiativ  til å fortelle om din skolehverdag. Du kan også si at du savner å prate mer med han om dine hverdagslige saker.

Du har jo  også flyttet og det kan gi deg en tomhet. Kanskje du savner noe fra der du bodde før?

Det å flytte kan gjøre at man kan være både glad og trist og kjenne at noe ikke er helt som det skal.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din om det som plager deg hvis du fortsetter å føle på en tomhet. Det kan kanskje også være bra for deg å prate med noen om ulykken du har vært i? Mange kan få reaksjoner i etterkant.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier