Spørsmål og svar

Jeg har ikke lyst til å ha svømming

Annet, 14

Hei, jeg er en person på 14 år og har absolutt ikke lyst å ha svømming. Grunnen til det er at jeg er ekstremt ukomfortabel med kroppen min, jeg har strekkmerker på lårene og noen på ryggen. Når jeg går i badedrakt føler jeg meg naken, en følelse som jeg virkelig hater.Jeg sliter også veldig mye med kviser og har dem over hele ryggen. Jeg er også hørselshemmet og hører derfor ingenting når jeg tar av høreapparatet. Jeg har tidligere slitt med depresjon som har ført til at jeg er redd for å være i vann. Jeg sliter med angst som vil si at jeg veldig lett får angstanfall som fører til at jeg ikke får puste og vil bare gråte. Jeg har snakket med helsesøster om det, men jeg føler at hun ikke forstår hva jeg mener. Jeg tør heller ikke å snakke med mamma eller med lærere om dette.

Svar

Hei!

Du har mange negative tanker om hvordan du ser ut. Det er også en del ting som gjør at du synes det er vanskelig å skulle forholde seg til svømming.

Det er flott at du har snakket med helsesykepleier (helsesøster) om en del av disse tingene. Men det er jo synd at du opplever at det ikke hjelper deg så mye. For å få god hjelp og støtte trenger vi å ha en god relasjon til hjelperen vår. Og det er ikke alle mennesker som har like gode relasjoner. Derfor kan det være nyttig å snakke med noen andre.

Jeg er usikker på om noen av de tingene du nevner her er nok til at du kan slippe svømming. Det er ganske mange ungdommer som strever med de samme tankene som deg om kropp og utseende. Hvis alle skulle sluppet svømming på grunn av slike tanker tror jeg nesten ingen hadde hatt svømming....

Det som blir viktig å ta tak i her er den frykten du opplever når du er i vann. Hvis du ikke får jobbet med denne frykten er det å være i vann vanskelig for deg. Å jobbe med frykt på egenhånd er ikke alltid så lett, og det er lurt å ha noen voksne på laget.

Jeg tenker at den viktigste støttespilleren du kan ha, er læreren din. Jeg forstår at det kan være vanskelig å snakke om dette til han/henne, men jeg tror læreren din har vært borti denne utfordringen før. Hvis du ikke vil snakke med han/hun direkte kan du få helsesykepleier til å hjelpe deg.

Jeg synes også det er viktig at du involverer foreldrene dine. Foreldre er ikke alltid så håpløse som man tror, og de kan være til stor hjelp og støtte! Tenk om en av dem også har kjent på noe av det du kjenner på?

Jeg synes du skal prøve og snakke med helsesykepleier igjen. Du kan eventuelt ta kontakt med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom der du bor. Kanskje får du en bedre relasjon til han/henne.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 16.10.2019

Oppdatert: 16.10.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål