Klarar ikke å gå videre etter mormors død

For 3 1/2år siden døde mormoren min en måned før konfirmasjonen min. Dette var en vanskelig periode for meg, og hvor sorgen i dag ikke har forbedret seg. Moren min sa til meg: "Du var aldri glad i henne, så du får bare glemme det nå" Det endte med at hun ikke lot meg dra i begravelsen til min egen mormor. Mormor var den personen som alltid var her da jeg hadde det vanskelig. Jeg var glad i henne, og fortsatt er. Resten av familien min lot som om ingenting hadde skjedd, ingen spurte meg om hvordan jeg hadde det etter alt. Det endte med at jeg gikk gjennom alt alene. Jeg greier ikke å slutte å tenke på henne. Det er som om hun ikke er død, og jeg hater meg selv for at jeg ikke gjorde noen ting for å si at jeg var glad i henne, men i tillegg visste jeg at hun ikke hadde lenge igjen. Hun var full av kreft og det gjorde alt mye vanskeligere. Jeg var redd det var siste gang jeg fikk se henne, men hva familien gjorde mot meg, er heller ikke greit. Hva kan jeg gjøre for å komme meg videre?