Er jeg en psykopat og er dette vanlig?

Annet, 13

Hei! Håper dere kan hjelpe meg med dette spørsmålet: Er jeg en psykopat? Vanligvis leker jeg meg med mordtanker, og ler hver gang jeg ser noen dør en voldelig død på TV. Jeg truer folk en del, og noen ganger med å rive ut tarmene på folk, og det involverer og død. I tillegg syns jeg død er artig, og blir kalt psykopaten i vennegjengen. Vennene mine vet noe feiler meg, for de ser rart på meg og lurer på hvorfor jeg syns død er gøy. Jeg lurer på om jeg har eller mangler noen spesielle gener siden jeg føler det sånn. Jeg skriver også lange bøker for meg selv, men i stort sett hvert eneste kapittel velger jeg meg ut et lik. Når jeg ler av døden i en samtale med familien min vitser de om å ta meg med til psykolog, men nå lurer jeg på om de tror jeg har gått for langt. Også når jeg og vennene synger sammen får jeg lurt inn drapsvåpen og mord. Men tanken på å være psykopat skremmer meg ikke. Tvert imot prøver jeg å komme meg nærmere det folk kaller "psyko". Er dette vanlig? Takk for hjelp:)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Dette høres ikke greit ut og jeg forstår det slik at du trenger hjelp til å forstå deg selv bedre.

Vi her i ung.no kan ikke svare på spørsmålet ditt, men vi blir bekymret for deg og tenker at du trenger noen å snakke med om hvordan du har det med deg selv og sammen med andre. Det du beskriver urovekkende og ikke greit. Jeg tenker at du ikke skal ha det sånn som du har det nå.

Jeg ber deg om å oppsøke hjelp enten hos helsesykepleier på skolen din eller ved Helsestasjon for ungdom. Der kan du få støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne mer ut av hva du trenger nå og om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Du kan også ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg.

Du bør også snakke med foreldrene dine. Forhåpentlig så kan de være ekstra gode støttepersoner for deg nå og gi deg den omsorgen du trenger.

Jeg legger ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 11.11.2019

Oppdatert: 11.11.2019