Pappa har vært utro mot mamma og jeg er den eneste som vet det

Hei

Jeg forstår at du har kommet i en veldig vanskelig situasjon her. Jeg forstår også at det er vondt å tenke på at pappa har vært utro. Du har fått et alt for stort ansvar ved at pappa ber deg ikke si noe til mamma om utroskapen hans. 

Jeg syns ikke det er riktig av pappa å be deg holde tett. Du er barnet deres og du skal slippe å forholde deg til det som skjer mellom dem i deres voksne parforhold. De er begge to dine foreldre og jeg er sikker på at du er like glad i både mamma og pappa. Å måtte holde på en hemmelighet ovenfor bare en av dem kan stresse deg veldig og gi deg masse dårlig samvittighet. Det kan bli veldig vondt for deg å bære på dette over tid. Kanskje fører det til at du må lyve eller unndra deg mamma og det blir nok bare en dårlig spiral ut av det som er vondt for dere alle. 

Husk at den situasjonen som mamma og pappa står i er deres ansvar. Det er de som skal håndtere parforholdet sitt. Selv om mamma får vite om utroskapen er det ikke sikkert at de skiller seg eller begynner å krangle masse. Kanskje klarer de å håndtere dette på en voksen måte uten å blande inn barna noe mer enn det som allerede er. Det er viktig at de får mulighet til å skvære opp og ta tak i problemene sine.

Jeg syns derfor du skal si til pappa at det er for vanskelig for deg å holde på denne hemmeligheten fordi den gir deg dårlig samvittighet og vonde følelser. Fortell han at det ikke føles riktig at du som barn må ha dette ansvaret. Si også at du vil at han skal snakke med mamma selv, men hvis han ikke gjør det så kommer du til å si det.

Uansett hvordan du går frem, vil det sannsynligvis oppleves som en vanskelig samtale for dere begge. Kanskje blir det krangling, gråt og fortvilelse, men jeg håper det også kan bli forståelse fra pappa sin side. Jeg syns du kan be pappa om å være ærlig med deg om hva han vil gjøre videre. 

Kanskje trenger du også å snakke med en annen, nøytral voksen før du snakker med pappa? Jeg anbefaler deg i såfall å gå til helsestasjon for ungdom. Der jobber det blant annet helsesykepleier, som har taushetsplikt og som kan hjelpe deg med å forberede deg til samtalen med pappa. Det finnes også helsesykepleier på alle skolene. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdommer om slike ting så du trenger ikke føle deg rar eller flau over dette. Det viktigste er at du gjør noe for å minske bekymringene dine og for å få klarhet i situasjonen.

Jeg ønsker deg lykke til og alt godt! Jeg syns du er tøff som tar tak i dette, og jeg håper pappa forstår deg og tar deg på alvor når du kommer og snakker med han.

Vennlig hilsen familieterapeuten