Faren min er død og jeg føler skyld i at han er borte

Hei!

Det er trist å lese at du har mistet pappaen din. Selv om du ikke bodde hos han og ikke var trygg hos han, var du sikkert glad i han. Når noen vi er glad i dør er det vondt. 

Det er ikke din skyld at pappa er død. Du vet ikke noe om hvorfor han døde og slik jeg forstår det vet ikke noen andre det heller. Det er ikke din skyld at pappa var alene heller. Du har ingen skyld i at hans liv var slik det var. 

Selv om du og pappa hadde et komplisert forhold er det ikke så rart at du savner han og tenker på han. Kanskje tenker du mye på hvordan dere kunne hatt det om alt var vanlig? Kanskje tenker du på om noe kunne endret seg slik at dere kunne ha et fint forhold? Sorgen kan være like vond selv om du ikke bodde sammen med pappa. 

Jeg tror du kan ha godt av å snakke med noen om dette. Når ikke noen andre i familien din er tilgjengelige for å snakke om pappa, bør du finne en annen voksen du kan stole på. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. 

Jeg tror det er viktig at du setter ord på tankene dine til noen slik at du slipper å kjenne på skyldfølelse og savn. Sorgen over at pappa er borte tar den tiden det tar, men du skal ikke føle skyld og skam.

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier