Faren min døde for 3 år siden, er det unormalt at jeg begynner savne han nå

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner på dette og samtidig er litt usikker på dine egne følelser.

Det er ikke noen fasit som sier hvordan vi skal sørge over noen som er døde, eller når vi begynner eller slutter å savne dem.

Noen ganger bruker vi lang tid på å ta inn over oss at noen er døde, andre ganger er det kanskje nye perioder i livet som plutselig gjør det mer eller mindre vanskelig at de er borte.

Det er ikke noe unormalt å savne faren sin, uansett når eller hvor lang tid etter han er død. Generelt sett er det ikke noe unormalt i å savne noen.

De gangene vi begynner å snakke om at sorg og savn er problematisk er hvis det gjør at hele hverdagen stopper opp for deg. Om sorgen eller savnet blir det eneste du tenker på, eller hindrer deg fra å leve livet ditt som du egentlig vil.

Det du beskriver høres ikke ut som det.

Har du venner og familie du kan snakke med om dette? Kanskje kan det hjelpe å fortelle om faren din, og hva du tenker på nå når det kommer til å savne han? Handler det om en generell følelse av å ikke ha en far, eller er det spesielle ting du tenker på?

De vi har vært glad i og som er glad i oss, eller i alle fall viktige for oss, lever videre gjennom oss og fortellingene våre om dem.

Det er ikke noe svakt eller rart i å savne noen, uansett hvor lang tid etter at de er borte.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no