Jeg får panikk når jeg skal legge meg og tenker på at jeg en gang skal dø.

Kjære gutt 16 år

Det kan godt tenkes at panikkfølelsen du kjenner på kan kobles til tidligere erfaringer som du har med deg.  

Du fikk erfare døden tidlig og det er derfor ikke unaturlig at du innimellom kan kjenne på eksistensielle tanker og kjenne noe frykt for døden som både kom tidlig og kanskje også brått og uventet. 

Jeg synes du bør snakke med noen om hvordan du har det og kanskje få til å bearbeide opplevelsene du har med deg og få sortert litt tanker og følelser. Det tror jeg vil være veldig godt for deg. Det er vondt og vanskelig å miste sine nærmeste, og kanskje du nå i en alder av 16 år tenker mer på at pappa er borte enn det du har gjort tidligere. Savnet og sorgen kan bli tydeligere, og det kan være veldig godt å få snakket om det med noen som både kan lytte, forstå og hjelpe deg til å regulere følelser som blir for intense.

Nå i sommerferien så kan du gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid. Når skolen er igang igjen så kan du gå til helsesykepleier på skolen din. 

Snakk gjerne også med mamma. Det kan være fint om dere to kan få til gode samtaler nå og fremover. Det vil være fint for deg og hun kan hjelpe deg med å støtte, trygge og gi masse kjærlighet. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen