Sliter med psykisk helse. Føler meg nedfor og er på gråten utrolig ofte.

Hei jente 17 år. 

Slik jeg forstår det så begynte du å slite med den psykiske helsen etter at hunden deres døde. Hvis jeg tar feil, må du skrive tilbake til oss her på ung.no

Det er vanlig at en blir veldig lei seg, trist og kan slite etter at en har mistet hunden sin. Når man opplever et slikt tap, å miste noen eller noe som en er så glad i, blir en lei seg! Hunder er spesielle. De kjenner en, er glad i en og viser kjærlighet, helt uten betingelser. De er der for en når en er glad, trist, vil leke og de vil alltid kose. Det er ikke uten grunn at man sier at hunden er menneskets beste venn! 

Kan det være at du opplever sorg? Sorg kan arte seg på forskjellige måter og påvirke en langt utover det en tenker er mulig. 

En kan bli nedfor, gråte lett, stille spørsmål ved livet, seg selv som person og selvfølelsen kan få en knekk. 

Sorg er ensomt. Man tror ikke at noen forstår hvordan en virkelig har det. Og kanskje er det også sånn at hvert menneske sørger ulikt? Du sørger over hunden din på din måte. 

Når man er i sorg kjenner man tomhet, ensomhet, tristhet og savn. Det er lov å gråte! Etter at man har grått føler man seg litt bedre. Det frigjøres hormoner gjennom tårene, og etter at man har grått, går det en stund før man gråter igjen. 

Det du kan gjøre er å lage en liste over alt det som var så fint med hunden din. Skriv ned alt det du savner. Det blir sikkert en lang liste. Deretter kan du minne deg selv på hvorfor hunden din er død, hva det var som skjedde. Den var gammel. Ble den syk? Når hunder blir syke og gamle har de det ikke bra. Hunder vil ikke vise hvor syke de er, og de prøver lenge å se så frisk ut som mulig. Men dyr skal ikke lide. Kanskje har hunden din det bedre der den er nå? Noen ungdommer finner trøst i at hunden er på de frie jakt-markeder. Der er hunden frisk og rask og løper og har det superfint med andre hunder. Man kan si at de frie jakt-markeder er som en hunde-himmel. Det kan være fint å tenke på. 

Når du er trist og vil gråte kan du se på listen. Deretter legger du den bort. Du vil oppdage at du vil måtte se på listen sjeldnere og sjeldnere. Du vil alltid ha med deg minnet om hunden din. Det kan ingen ta fra deg. Kanskje vil du og snart kunne glede deg over at hunden din har levd og at du fikk være sammen med den? 

Det hjelper å snakke om det som har skjedd. Når man snakker om det, setter man ord på tanker og følelser, og man kan få trøst og omsorg. Det hjelper! 

Kan du snakke med foreldrene dine/de foresatte? 

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. 

Dere kan også jobbe med selvfølelsen, hvordan du føler det med deg selv. 

Det hjelper ikke å isolere seg! Det aller beste er hvis du er med folk, familien og vennene dine! Ta initiativ, gå og møt vennene. Sikre deg at du spiser nok mat, at du sover nok og at du er aktiv, Fysisk aktivitet hjelper. 

Snakk med noen så snart du kan!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no