Føler jeg ikke klarer å leve mer, har spiseforstyrrelser og makter ikke mer

Hei, jente på 13 år

Det høres ut som du har det veldig tungt nå. Det kan være vanskelig å se framover og å klare å tenke at ting skal bli bedre når man har det på den måten. 

Det høres også ut som din mor er bekymret for deg og at du ikke forstår hvorfor hun er det. Samtidig så forteller du at du har spiseforstyrrelser - og det er sikkert derfor hun er bekymret for deg. 

Det at du er normalvektig har ikke noe å si i forhold til det å ha spiseforstyrrelser. De fleste som har spiseforstyrrelser er normalvektige. Det som har noe å si er hvor mye av dagen man bruker på å tenke på mat, vekt, kropp og trening. Dersom man tenker så mye på dette at det går utover hverdagen i betydelig grad så vil man kunne si at noen har en spiseforstyrrelse. Du forteller at du har blitt "friskemeldt" i sommer - og det er jo supert at du hadde det bra da. Men det at man har blitt frisk på et tidspunkt betyr ikke at man aldri igjen vil trenge hjelp. Kanskje er det sånn for deg nå at du trenger å oppsøke hjelp på nytt. Det er alvorlig at du tenker på at du ikke ser vits i livet lenger. Dette sier meg noe om at tankene dine er tunge og at du kanskje har det veldig vanskelig med deg selv. 

Jeg anbefaler deg å ikke utsette å få hjelp. Det er lurt å komme inn i rett spor igjen for å ikke få det tyngre. Du kan ta kontakt med fastlegen din eller helsestasjon for ungdom for å få ny henvisning til psykolog/BUP. De aller fleste som får hjelp/behandling vil ikke bli lagt inn på sengepost (som jeg ser at du skriver at din mor foreslår) - de fleste vil få hjelp poliklinisk - altså på dagtid. Det er opp til leger/psykologer som er rundt den enkelte å vurdere hva som er best for den det gjelder. 

Med vennlig hilsen psykologen