Spiser mye mindre enn før, har jeg en spiseforstyrrelse?

Hei, jente på 17 år!

Takk for spørsmålet ditt - og jeg forstår godt at du lurer!

Dette høres nok ut som at du heller er inne i en periode med dårlig matlyst/nedsatt appetitt heller enn en spiseforstyrrelse. Jeg skal forklare litt bedre under.

Du skriver at du har depresjon. Mange som er inne i en depressiv fase vil kjenne at de får nedsatt appetitt. Det kan være vanskeligere å få i seg mat enn før. Dette betyr ikke at det er mindre VIKTIG med mat. Nesten tvert i mot så er det enda viktigere i vanskelige perioder å "hjelpe seg selv" med de tingene som vi har direkte påvirkning på. Nemlig handlingene våre. Det å bestemme seg for å spise faste måltider uten å kjenne etter på "hvor sulten er jeg" er veldig viktig i perioder der man sliter med depresjoner eller andre vansker. Dette fordi det å hoppe over måltider eller spise for lite vil føre til tap av energi gjennom dagen - og det er ikke det man trenger i en periode der det meste er tungt fra før pga en depresjon. Jeg anbefaler deg å forsøke å få på plass faste måltider - helst fem stk om dagen (inkludert mellommåltider). De trenger ikke å være så store - det viktigste er at de kommer hyppigere enn det du beskriver nå.

Når deg gjelder en spiseforstyrrelse så vil vi gjerne kalle det det i situasjoner der en person bruker mesteparten av dagen på å tenke/planlegge og forholde seg til temaer som handler om kropp, mat, vekt og trening. Så det å ikke spise godt nok i en periode handler ikke om en spiseforstyrrelse - for det er tankesettet ved en spiseforstyrrelse som vil være avgjørende for om vi kaller det nettopp det. Personer som sliter med spiseforstyrrelser kommer i alle fasonger og vektklasser - de aller fleste er normalvektige. Men typiske tema som opptar noen med spiseforstyrrelser gjennom dagen vil være masse tanker av typen "hvor mange kalorier er det i denne", "jeg må alltid løpe trappene for å forbrenne", "husk å trene så og så mye", "kan ikke gå i den bursdagen i tilfelle det er mat der", "hvilke matvarer må jeg IKKE få i meg". Altså vil man typisk ha mange tanker om mat, kropp, vekt, trening og typisk også ha mange "regler" for seg selv for hvordan man skal oppføre seg for å gjøre som spiseforstyrrelsen vil. Det at du har ingen problemer med kroppen sier meg også noe om at du ikke har en spiseforstyrrelse - personer med slike lidelser vil som regel være overopptatt av nettopp kropp (+ vekt, mat, trening). 

Jeg tenker at dersom du trenger hjelp for å komme deg ut av depresjonen så er det lurt om du ber om det. Kan hende du har det allerede men det skriver du ikke noe om. Du tar i så tilfelle kontakt med fastlegen din eller Helsestasjon for ungdom dersom du ønsker det. Det er viktig også at du kommer i gang med mer faste måltider for å hjelpe deg selv litt ovenpå!

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem

Med vennlig hilsen psykologen