Har depresjon og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Hva kan jeg gjøre?

Hei, gutt på 16!

Takk for spørsmålet ditt, ingen problem med "uformelt" - det er helt OK å skrive sånn som du gjør her :) 

Det høres ut som du har hatt det tungt over tid og at det kanskje har "toppet seg" nå. Det er mye å tenke på og du beskriver at du har mye vanskelige opplevelser i bagasjen. Slike vanskelige opplevelser kan bli enda vanskeligere å bære i vanskelige perioder. Du forteller at du har fått diagnosen depresjon men ikke noe om du får hjelp med dette. Det er god hjelp å få for depresjon - noen får samtalebehandling og noen får samtaler kombinert med medikamenter. Det gjelder å ta kontakt med hjelpeapparatet dersom du ikke har noen som hjelper deg nå - det første steget er å gå til fastlegen eller eventuelt helsestasjon for ungdom. Begge steder kan du få henvisning til psykolog/BUP. Det kan være lurt å ha noen å støtte seg på når ting er ekstra vanskelig.

Når det gjelder skolen så er det kanskje ikke så lett å si hva som kommer av depresjonen og hva som kommer av at du egentlig ikke har interesse for linjen du går på? Et veldig vanlig symptom på depresjon er at man mister motivasjon/driv/energi og sliter med å se vitsen med det man holder på med. Kanskje er det slik for deg nå. Da vil det som sagt være lurt å ta tak i depresjonen for å få det bedre. Dersom du tenker at du er på feil linje uavhengig av depresjonen så er det lurt å kontakte en studieveileder/rådgiver ved skolen din eller utenfor. Dette kan du spørre en lærer om for å få råd til hvor du skal gå. Det kan hende man ser seg "blind" på sin egen situasjon og ikke klarer å se løsninger. De som jobber som studieveiledere vil ha snakket med mange i lignende situasjoner som deg (som er usikre, demotiverte, nedstemte osv) og vil kunne komme med gode innspill. Kanskje ser de eller vet om en løsning som du ikke har tenkt på. Så det råder jeg deg til å gjøre så fort som mulig. Dersom du også ber om hjelp til å få det bedre fra depresjon så vil det være mulig å legge opp studiedagen med litt andre premisser enn vanlig - at man kanskje får noen ordninger som kan være med å hjelpe den enkelte gjennom skolegangen. 

Det er fint å høre at du kunne tenkt deg førstegangstjenesten. Den tid kommer! Det er klart at det kan kjennes langt fram ut nå som alt er så tungt. Men husk at det ikke vil være så tungt som det er nå for alltid. Du er fortsatt veldig ung og det er ikke noe som haster. Det kommer til å gå seg til - men det vil være lurt å be om hjelp for å få ting litt mer på plass. 

Jeg ønsker deg alt det beste og sender deg en god klem. Ta vare på deg selv. 

Med vennlig hilsen psykologen