Jeg sliter med angst og depresjon, orker ikke leve sånn.

Hei jente 13 år

Så leit å lese at du har det så vanskelig og har alle disse tankene om at du ikke orker å leve sånn, det er ikke bra. Og om du samtidig opplever at den behandlingen du fikk på BUP ikke var til hjelp, forstår jeg at det er ekstra vanskelig for deg.

Samtidig er det bra at du har vært åpen om dine vansker og tatt i mot hjelp når du fikk tilbudet. Og det er det bra at du tar kontakt med Ung.no for å få råd om hva du selv kan gjøre for å få det bedre.

Det er også bra at du har forsøkt å snakke med dine foreldre om det som er vanskelig for deg, men jeg forstår at du opplever det utfordrende om dere har et komplisert forhold. Samtidig er du veldig flink til å beskrive skriftlig din situasjon. Kan det være en ide å skrive brev eller mail til dine foreldre for å hjelpe dem til å forstå deg?

Men det er også viktig å si at du ikke er alene om å ha det slik du beskriver. Det er helt normalt at livet går opp og ned i perioder, og spesielt i ungdomstiden kan følelser svinge og gjøre en forvirret. Tankene påvirkes når en er trist og lei og selvfølelsen påvirkes av hva du sier til deg selv om deg selv. Og det er mye en kan gjøre selv, men når plagene er så store som hos deg, er det viktig at du får god og riktig hjelp i tillegg.

For det er ikke alltid så lett å ta tak i vanskene sine uten støtte fra andre. Ofte mangler en motivasjon og tristheten får en til å gjøre mer av det som ikke er bra for en. Som for eksempel, slik du sier, at en slutter å være med venner på fritiden fordi en ikke har lyst, eller orker. At en bruker mye tid på unyttige tanker som tærer på selvfølelsen og humøret. Eller at en lar være å oppsøke hjelp, fordi en tenker at det ikke nytter eller at det er flaut. Er dette noe du kjenner igjen?

Så om slike unyttige tanker skulle dukke opp, så forsøk å overse dem og ikke la dem styre hva du velger å gjøre. Gjør gode ting for deg selv, selv om det ikke føles helt riktig. Som for eksempel å komme deg ut og være fysisk aktiv. Trening er god terapi og bør helst gjøres sammen med andre. Kanskje noen i familien vil være med på en joggetur, en tur i skogen eller noe annet som du liker å gjøre. Det kan være en god begynnelse for å få til en endring.

Og fortsett å snakke med noen om hvordan du har det, slik at du får hjelp til å tenke annerledes om deg selv og ditt forhold til din familie og skole.

Jeg vil anbefale deg å snakke med den som forsøker å hjelpe deg med din depresjon. Husk at hjelpere trenger ditt samarbeid og at du forsøker å si i fra hva du virkelig trenger. Om din terapeut utfordrer deg til å teste ut ting, så forsøk å følge opp det dere blir enige om, selv om du blir litt engstelig. 

For det hjelper å snakke med noen om hvordan en har det og hva du trenger, i stede for å la de tunge tankene få all din oppmerksomhet din, slik at alt forverres og  ensomheten øker. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no