Jeg vet ikke hvordan jeg har det, vil ikke blande inn andre.

Hei jente 16 år.

Jeg forstår at du er litt forvirret og ikke helt vet hva du føler om du opplever deg selv på den måten som du beskriver. Og om du er alene med disse tankene og følelsen, forstår jeg at det ekstra vanskelig. Følelser er ikke alltid så lett å bli klok på, samtidig er de helt normale og ikke farlige. 

Vi har alltid en eller annen form for følelse, og den mest vanlige er nok når vi er avslappet og rolig. Du sier at du har det bra når du er sammen med andre, og det er både bra og naturlig. Sammen med andre får vi ikke tid til å gi rom og oppmerksomhet til tanker som ikke alltid er bra for oss. Derfor er det viktig å sørge for å være sammen med andre når livet føles vanskelig. 

Men det er viktig å si at du ikke er alene om å ha det slik du beskriver. Det er helt normalt at livet går opp og ned i perioder, og spesielt i ungdomstiden kan følelser svinge og gjøre en forvirret. Tankene påvirkes når en er trist og lei og selvfølelsen påvirkes av hva du sier til deg selv om deg selv. Og det er mye en kan gjøre selv, men det er også lurt å snakke med noen som kan hjelpe deg.

For det er ikke alltid så lett å ta tak i vanskene sine uten støtte fra andre. Ofte mangler en motivasjon og tristheten får en til å gjøre mer av det som ikke er bra for en. Som for eksempel at en, som du, avlyser planer med venner og bare sitter hjemme. At en bruker mye tid på unyttige tanker som tærer på selvfølelsen og humøret. Eller at en lar være å oppsøke hjelp, fordi en tenker, som deg at en ikke vil bry andre fordi de også ha det vanskelig.

Ville du sagt til en venn som hadde det på samme måte som deg at han ikke måtte sin noe til foreldrene sine, eller andre voksne som kan være til hjelp? Tror nok ikke det.

Så om slike unyttige tanker skulle dukke opp, forsøk å overse dem og ikke la dem styre hva du velger å gjøre. Gjør gode ting for deg selv, selv om det ikke føles helt riktig. Som for eksempel å komme deg ut og være fysisk aktiv. Trening er god terapi og bør helst gjøres sammen med andre. Kanskje noen i familien, eller noen venner vil være med på en joggetur, en tur i skogen eller noe annet som du liker å gjøre. Det kan være en god begynnelse for å få til en endring.

Og slutt å forsøke å finne ut hvorfor du er så trist og lei. Noen ganger skjer det uten at det har en åpenbar årsak. Dessuten er det de sammen tiltakene og rådene uansett årsak. Og ikke ha forventninger om at du skal ha det bra hele tiden, ingen har det bra hele tiden, det er helt normalt.

Så ta mot til deg og snakk med noen om hvordan du har det. Da er det først og fremst viktig at du snakker med dine foreldre. Foreldre er kan være gode støttespillere når livet er vanskelig.

Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen, som også kan finne ut hva som kan være den beste hjelpen for deg. 

For det hjelper å snakke med noen om hvordan en har det og hva du trenger, i stede for å la de tunge tankene få all din oppmerksomhet din, slik at alt forverres og  tristheten øker. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre og hva du kan tenke når de tunge og urettferdige tankene dukker opp.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no