Jeg føler meg deprimert hele tiden, vil egentlig ikke snakke med noen.

Hei jente 13 år.

Jeg forstår at du har det vanskelig og føler deg nedfor om du har alle disse tankene om at du er mislykket og at ingen vil ha deg som sin kjæreste. Slike tanker er både vonde og urettferdige. 

Samtidig er det bra at du er fornøyd med de vennene du har. Husk at det er mye viktigere å ha få gode venner enn mange venner, så ta vare på de vennskapene du har, du og de er mer enn gode nok for hverandre. 

Men det er viktig å si at du ikke er alene om å ha det slik du beskriver. Det er helt normalt at livet går opp og ned i perioder, og spesielt i ungdomstiden kan følelser svinge og gjøre en forvirret. Tankene påvirkes når en er trist og lei og selvfølelsen påvirkes av hva du sier til deg selv om deg selv. Og det er mye en kan gjøre selv, men det er også lurt å snakke med noen som kan hjelpe deg.

For det er ikke alltid så lett å ta tak i vanskene sine uten støtte fra andre. Ofte mangler en motivasjon og tristheten får en til å gjøre mer av det som ikke er bra for en. Som for eksempel at en, som du, sier nei når vennene dine spør om dere skal på noe. At en bruker mye tid på unyttige tanker som tærer på selvfølelsen og humøret. Eller at en lar være å oppsøke hjelp, fordi en tenker, som deg at andre kommer til å bli skuffet eller synes synd på deg.

Ville du sagt til en venn som hadde det på samme måte som deg at han ikke måtte sin noe til foreldrene sine, eller andre voksne som kan være til hjelp? Tror nok ikke det.

Så om slike unyttige tanker skulle dukke opp, så forsøk å overse dem og ikke la dem styre hva du velger å gjøre. Gjør gode ting for deg selv, selv om det ikke føles helt riktig. Som for eksempel å komme deg ut og være fysisk aktiv. Trening er god terapi og bør helst gjøres sammen med andre. Kanskje noen i familien, eller noen venner vil være med på en joggetur, en tur i skogen eller noe annet som du liker å gjøre. Det kan være en god begynnelse for å få til en endring.

Og slutt å forsøke å finne ut hvorfor du er så trist og lei. Noen ganger skjer det uten at det har en åpenbar årsak. Dessuten er det de sammen tiltakene og rådene uansett årsak. 

Så ta mot til deg og snakk med noen om hvordan du har det. Da er det først og fremst viktig at du snakker med dine foreldre. Sammen kan dere ta kontakt med fastlegen din for en prat og en undersøkelse. I noen få tilfeller kan fysisk sykdom gi de samme symptomene som du beskriver her og det er det viktig å få utelukket. Fastlegen kan også henvise deg til annen behandling om det er nødvendig.

Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen, som også kan finne ut hva som kan være den beste hjelpen for deg.

For det hjelper å snakke med noen om hvordan en har det og hva du trenger, i stede for å la de tunge tankene få all din oppmerksomhet din, slik at alt forverres og  tristheten øker. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre og hva du kan tenke når de tunge og urettferdige tankene dukker opp.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no