Kan det at jeg føler med plutselig trist og tom ha noe med puberteten?

Hei!

Så fint at du har snakket med foreldrene dine. Det er viktig å dele det som oppleves vanskelig med andre, selv om jeg forstår du kanskje ikke opplever det hjelper så mye. 

Ja, jeg tenker at den trise følelsene og at du opplever å ikke glede deg like mye over det du kunne glede deg over før henger sammen med puberteten. 

Fordi i puberteten skjer det store forandringer i kroppen, og ikke minst i følelsene og opplevelsen av livet og en selv. Grunnen til at dette skjer er at hormonene i kroppen lager litt kaos i følelsene. Da er det lett å ikke kjenne seg selv igjen, få humørsvingninger og oppleve at man er trist. 

Det som er fint å tenke på er at dette vil bedre seg og gå over. 

Det kan hjelpe deg å tenke at det som skjer er helt normalt og at det ikke er noe galt med deg. 

Det hjelper også å gjøre noe aktivt som du liker når du kjenner deg litt trist. Det kan være sammen med venner eller alene. 

Snakk også med foreldrene dine igjen. Når du deler med andre det som er vanskelig er det letter å bli forstått og få støtte. Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen. Noen ganger er det ok å snakke med noen som ikke er i familien. 

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier