Jeg er livredd for å bli voksen og har selvmordstanker...

Hei gutt 18 år

Takk for at du kan fortelle til oss hvordan du har det og hva du strever med. Jeg forstår veldig godt at du er redd for fremtiden og hvordan det skal gå med deg. Det er mange som har det slik som deg så du er ikke alene!

Selvmordstanker er ofte et uttrykk for at man har det så vondt inni seg og at man vil at denne smerten skal forsvinne. Det trenger ikke bety at man vil dø! Selv om livet kan være tungt og vanskelig så vil det ikke alltid bli slik. Det blir bedre!

Jeg forstår deg slik som at du er redd for hva som vil skje med deg når du er 18 år og myndig. Du føler ikke du er i stand til å klare deg helt selv og denne angsten gjør at du kanskje gjør en del destruktive ting som du også får det vondt av. Det blir som en ond sirkel som blir vanskelig å bryte - men det er ikke umulig å komme seg ut av den!

Mitt beste råd til deg er å si til deg selv at du gjør så godt du kan. Du forsøker å håndtere smerten din så godt du kan. Kanskje det ikke gjør at du får det så mye bedre akkurat nå - men det skal ikke alltid være slik.

Når du er 18 år så trenger ikke det bety at du blir helt overlatt til deg selv. Du har aldri vært voksen før - det må du jo lære - akkurat som alle andre. 

Hva trenger du? Klarer du å si noe om dette til de du har rundt deg? Trenger du hjelp fra kommunen en periode? Trenger du videre oppfølging ved DPS? Slike ting kan være greit at du får snakket med noen om. Kan du snakke med de du har rundt deg på institusjonen? Usikkerhet kan bidra til utrygghet og frustrasjon. Ved å forsøke å snakke med noen om det som du sier til oss så kanskje du vil få det bedre med tanken på fremtiden?

Det er trist at du bebreider deg selv for at du ikke klarer å dø. Jeg tenker at det kanskje kan bety at du har noe i deg som vil gi livet en sjanse og at det faktisk er et håp om at du kan få dette til! Jeg heier på deg!

Jeg håper dette ga deg noen tanker du kan ta med deg. Legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til og håper du får det bedre snart!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier