Jeg ser ikke hva som er poenget med å leve. Jeg vil ikke leve mer.

Hei!

Det er vondt å tenke på at du har det så vanskelig nå at du ikke ønsker å leve lenger. Du trenger ikke å ha det så vondt, du kan få det bedre! 

Ungdomstiden kan være vanskelig. Det er noen som synes det blir så vanskelig at de ønsker å slippe og forholde seg til noe mer. Selvmordstanker er ikke så uvanlig, spesielt i ungdomstiden, men de fleste kommer seg gjennom slike vonde perioder. 

Å ta livet sitt er så endelig, noe du ikke kan gjøre om på. Selv om alt virker svart og håpløst nå kan du finne håp i ting igjen hvis du snakker med noen om dette. 

Du bør snakke med foreldrene dine om disse vonde følelsene og ønskene om å slippe unna, eller noen andre voksne. Det er bra å si rett ut at du ønsker å dø fordi du har det så vondt. Prat gjerne også med helsesykepleieren på skolen din. Foreldrene dine kan kontakte fastlegen som kan hjelpe dere å vurdere om du skal få hjelp av BUP, som er et tilbud til barn og unge som sliter psykisk.

Det finnes også steder der du kan ta kontakt med voksne uten å si hvem du er. Det kan være en god start, en god måte å øve på å fortelle det som er vondt. Du kan kontakte kors på halsen eller kirkens sos.

Ikke gå alene med alt som er vondt, det er mange som vil hjelpe!

Ta godt vare på deg selv.

Vennlig hilsen helsesykepleier