Spørsmål og svar

Hvordan kan jeg slutte med selvskading?

Jente, 13

Hei jeg er en jente på 13 som «sliter» med selvskading. Grunnen til at selvskading står i hermetegn er fordi jeg føler ikke at jeg sliter med det men jeg vet at jeg egt gjør det. Jeg er livredd for at noen skal se sårene mine og si ifra til en lærer/helsesøster. Dette kommer jo da til å bli tatt videre til moren min men jeg vill ikke det fordi jeg føler at hun gjør alt for mye for meg og hun sliter allerede med broren min som nylig ble diagnostisert med add. Bestemoren min er også psykiater og derfor er jeg redd for at hun vil begynne å snakke med meg om dette temaet og om hvorfor jeg ike har snakket med henne og hvorfor jeg ikke har sagt noe om selvskadingen min osv jeg føler at dette da er bare en byrden på familien min. Det er ingen andre en meg som vet om selvskadingen min. Jeg sliter ekstremt med å stole på folk som gjør det enda vanskeligere i hverdagen jeg føler at jeg ikke har noen jeg kan stole på. Vi har snart svømming på skolen Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Svar

Hei jente 13 år.

Så bra at du skriver til ung.no med dine problemer nå som du ikke stoler på andre eller vil fortelle din familie om dette. 

Du skriver ikke noe om hvorfor du ikke har det bra inni deg. Det er gjerne slik at når man skade seg selv så ligger det grunner bak handlingen. Disse grunnene kan være svært ulike fra person til person, men noe er det som sier at kroppen din trenger å føle den smerten du påfører den. En som selvskader gjør det for å mestre- og overleve sterk følelsemessig smerte. 

Bekymringer starter ofte med negative tanker som kobler seg sammen til lange tankerekker. Disse negative tankene er ofte litt overdrevne og urealistiske. Det kan hjelpe å prøve å finne litt mer ut av disse tankene og sortere litt i dem. Du kan for eksempel spørre deg selv: Hva er det verste som kan skje? Er det sannsynlig at det jeg er redd for vil skje? Du kan også spørre deg om det finnes andre alternative tanker. Hvis du merker deg de negative tankene, kan du trene på å finne mer positive og realistiske tanker. 

Hvis bekymringene tar overhånd, kan du også prøve å spørre deg selv: "Er det til hjelp å bekymre seg?" eller "Er disse tankene nyttige for meg?" 

Vi vet at mange som ikke har det bra inni seg sliter med å være sosial. Mange kan slite så mye at de utvikler sosial angst og da tør man ikke lengre utfordre seg selv. 

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med personer du har rundt deg i hverdagen eller noen du kjenner. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Hva er det du liker å holde på med? For mange kan også det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Da får du også venner utenom skolen. 

Noen sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Du skriver at du stoler ikke på noen, men med sin unge alder så anbefaler jeg deg ikke til å få til en endring alene. Det krever masse arbeid fra deg og da trenger du noen som heier på deg. Vet du at helsesykepleier på skolen din har taushetsplikt? Det vil si at det du forteller blir mellom dere. Det som er så fint med å snakke med helsesykepleier er at de kan metoder som kan hjelpe deg til selvhjelp. Det er noe som heter psykologisk førstehjelp som går ut på at du skal lære deg å ha det godt med deg selv for den du er. 

Som du ser så er det veldig mange ting man kunne ha skrevet her for at du skal få hjelp. Du nevner basseng på skolen du gruer deg til. Dette er noe mange med arr gruer seg til, men som du vil lese i artikkelen så går ikke dype arr bort. Det står litt om gode råd så jeg legger derfor ved noen artikler du kan lese i, blant annet en om selvskading. Les disse og tenk deg om en gang til. Håper så at du vil ta kontakt og ikke lar dette utvikle seg. 

Håper at svaret vil være en motivasjon for deg til å søke hjelp.

 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.

Besvart: 9.2.2020

Oppdatert: 9.2.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål