Hvor ille må det være for å få hjelp av bup for spiseforstyrrelse?

Hei

Jeg blir bekymret når jeg leser det du skriver. Dette er alvorlig og jeg anbefaler at du ber om hjelp på nytt og forklarer tankene du har om spising til legen og foreldrene dine. Du må få hjelp til å snu situasjonen fordi den er risikabel for helsen din nå, både psykisk og fysisk. 

Jeg vet ikke hvor mye du har gått ned i vekt, men du er kommet i undervekt og det er svært uheldig for kroppen og helsen din.

En ungdom trenger mye energi. Selv om man er helt i ro trenger man energi til alle prosesser kroppen jobber med utenom aktiviteter. Den skal holde deg 37 grader varm (den er nesten som en varmeovn som trenger brensel), den skal bygge ferdig skjelettet ditt, slik at du ikke brekker ben og armer så lett. Tarmtottene i tarmen skal fornyes ofte og det trenger den næring til. Hjertet ditt skal banke mange ganger i minuttet og hjernen trenger en hel desiliter sukker hver dag.

Når det gjelder evnen til å få barn vil denne også påvirkes av undervekt. For lav vekt vil gjøre at kroppen sparer på energien til de viktigste prosesser i kroppen, slik som hjertet og hjernen. Den vil etterhvert derfor ikke prioritere å lage hormoner som er nødvendige for å være fruktbar. De fleste som blir friske av spiseforstyrrelser får tilbake denne evnen når de blir friske. Noen med svært langvarig sykdomsforløp mister evnen helt. Det finnes ingen presise tall på akkurat hvor lang tid det tar før kroppen kan få slike vedvarende skader. Det finnes likevel noen som ikke mister mensen til tross for alvorlig undervekt. 

Det er også viktig å merke seg at man ikke kan velge selv når man vil avslutte en spiseforstyrrelse. De som havner i denne sykdommen mister kontrollen over sykdommen og plutselig er det sykdommen som styrer livet og tankene i hodet. Jeg møter mange ungdommer hvert år som jobber hardt for å bli kvitt spiseforstyrrelsen, men som ikke lenger har kontroll over situasjonen og strever, selv om de fryktelig gjerne vil få det til. 

Derfor er det veldig viktig å få hjelp til å snu situasjonen fort. Jeg anbefaler at du også sier fra til foreldrene din om hvordan du har det, eller viser dem det du har skrevet her. Det går også an å snakke med helsesykepleier på skolen.

Jeg legger ved noen artikler du kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut