Spørsmål og svar

Vennen min sliter. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 17

I fjor gikk det en fyr noen klasser over meg som var forelsket i meg. Jeg møtte han litt osv, men fant fort ut at jeg ikke hadde følelser for han på den måten (enda jeg prøvde litt), og ga klar beskjed om det, men at vi kunne være venner. Nå er det gått et år og han har fortsatt følelser for meg (selvom han nå er ferdig på vgs og vi aldri ser hverandre så og si), og han snakker med meg i perioder på snap. Nå sliter han skikkelig psykisk med bla søvnparalyse og andre ting som gjør han skikkelig sliten. Han sier at han i perioder nesten ikke orker å leve mer, noe som gjør meg svært bekymret. Jeg har bedt han ta kontakt med lege, og prøve å snakke med foreldre eller ringe noen sånne hjelpenummer jeg fant på nettet. Han sier han har prøvd alt dette, men at ingenting funker. Jeg vil helst være en god venn og lytte osv, men siden han fortsatt liker meg føler jeg at det at han prater med meg, gjør at han husker på forelskelsen og blir deprimert av det i tillegg. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

 

Så trist å lese at du har kommet i en så vanskelig situasjon. Det er vanskelig for meg å si noe om du er bra for han eller ikke. Det viktigste er hva du selv føler. Om det er vanskelig for deg å være venn på grunn av hans tidligere forelskelse i deg, skal du la være. Om det er ok for deg, men du er bekymret for hans følelser, må du la det være opp til han. Det viktigste er at du er tydelig på at du kun er der som venn og at det ikke er sjanse til noe mer. 

Det er flott å ha en god venn, men du kan ikke hjelpe han alene. Han må snakke med noen, selv om han sier at han har forsøkt og at det ikke hjelper. 

Du kan ikke stå alene om ansvaret for at han ikke skal gjøre seg noe. Det går an å be om hjelp på vegne av en venn, og det går an å gjøre det anonymt. Det går an selv om vennen din ikke vil at du skal si det til noen. Det å be noen om å holde noe så alvorlig for seg selv, er ikke greit. Du må ta ansvaret bort fra deg selv ved å ringe foreldrene hans, legevakt, eller politi. Kanskje han din blir sur på deg der og da, men når han får det bedre vil han forstå at dette var godt ment. Dette er ikke å sladre, eller svikte noen, men å hjelpe, og i ytterste konsekvens kanskje redde et liv. 

Når du har overlatt ansvaret til noen voksne kan du konsentrere deg om å bare være venn, om du ønsker det da...

Å være en god venn for en som har det vanskelig, kan være ekstra utfordrende. Her er noen råd fra helsenorge om hvordan du kan være en god venn:

  • Det de aller fleste trenger er at du lytter. At du spør. At du forsøker å forstå – at du er der for vennen din.
  • Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull og lytt
  • Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre at du spør enn å late som ingen ting. Si for eksempel: Jeg vil at du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke. Vi kan godt gå en tur i kveld (vær konkret og tilgjengelig).
  • Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Snakk med noen voksne, så du får dette av dine skuldre. Uansett må du si det til noen for å være en god venn/medmenneske og for å ha muligheten for å hjelpe han :-)

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 19.2.2020

Oppdatert: 19.2.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål