Jeg er sikker på jeg har angst, er så redd, ingen tar meg seriøst. TIps?

Jente, 16

Hei, jeg er helt sikker på at jeg har angst. Jeg tror mamma vet at jeg har angst, men jeg føler ikke helt at hun att det seriøst. Jeg klarer ikke p snakke om følelser med aner i det hele tatt. Med en gang noen nevner ordet angst begynner jeg å gråte. Problemet er at jeg er livredd for å snakke med andre om angst. Det er lett å si at det vil hjelpe, men jeg klarer faktisk ikke. Helt umulig. Jeg har sett på mange at spørsmålene her hvor dere skriver at de må ta kontakt med helsesøster, men dette tør ikke jeg. Jeg tør ikke å snakke om dette med venner eller familie. Selv om jeg prøver å hinte om det og si at jeg har angst tror de at jeg overdriver. Jeg er så utrolig redd. Jeg har sagt til læreren min at jeg har angst, men han tar det ikke seriøst og presser med til å ha presentasjon foran klassen. Den læreren er eneste grunnen til at jeg ikke liker skolen. Han kan finne på at vi plutselig skal ha presentasjon som setter igang angstanfall. Jeg er så redd

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 16!

Takk for spørsmålet ditt. Dette hørtes strevsomt ut på alle måter. Både fordi du forteller at du strever med angst og også fordi du ikke klarer eller tør å få hjelp til dette. Da blir det gjerne en vond sirkel der du sitter alene med mye av det du opplever. Ikke noe okei å ha det sånn.

Du skriver ikke noe om hvilken form for angst du tenker at du har. Du beskriver angst for presentasjoner og at du får panikkanfall. Det kan høres ut som du tenker at det i alle fall dreier seg om angst for å bli vurdert/snakke høyt. Dersom det handler om sosial angst kan du bruke dette selvhjelpsprogrammet.

Det er nok lurest å kontakte noen direkte men dersom du ikke klarer det så kan ikke jeg tvinge deg/overtale deg til det. Men jeg oppfordrer deg til å tenke over om du har noe å tape? Hva er det verste som kan skje? De aller fleste som gruer seg for å ta kontakt med noen for å få hjelp vil oppleve at denne uroen går over etterhvert. Det er som regel verst å grue seg og mye bedre å komme i gang.

Mange vil synes det er lettere å snakke om følelser og det som er vanskelig med noen som er utenfor familien. Både fordi de som man oppsøker er vant til å snakke om følelser og det som er vanskelig - men også fordi det blir mindre "nært" når man ikke er i familie. Dette vil være en fordel for mange. Så selv om det er vanskelig å snakke om følelser med de du kjenner kan det hende at dette blir litt lettere med noen du ikke kjenner. Det får du ikke sjekket før du har prøvd!

Ønsker deg alt godt og håper at dette kan ordne seg. Det høres vondt ut å ha det som du har det nå så jeg håper du får hjelp til å komme deg litt videre.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 22.2.2020

Oppdatert: 22.2.2020