Hva er poenget med å leve et liv i smerte?

Gutt, 17

Hva er egentlig poenget med å leve et liv i smerte. Hvorfor skal det være stigma rundt selvmord når mange har det så psykisk jævlig, og ikke har opplevd lykke på mange år. Sist gang jeg faktisk var lykkelig var 6 klasse. Det er ikke noe poeng med å leve et liv med psykisk smerte, til å så død å bli omgjort til støv. Foreldrene mine behandler meg som at jeg ikke eksisterer. Alle vennene mine er falske. Jeg hater det mest om meg selv. Et studieliv med gjeld og slit, hva er det vitsen med? Det var ingen smerte før man var født. Det var fred og ro. Alle skal død, så hva er poenget med å leve et liv med smerte til å så død? Folk som har kreft osv ønsker man at skal få en smertefri rask død, istedenfor smerte og en vond død. Så hvorfor skal jeg ikke bare ende alt og gå tilbake til ikke eksistens? Det finnes lite for meg, og jeg orker ikke mer tid med ulykkelighet. Det finnes ingen psykologer eller andre som kan hjelpe meg. Jeg vil bare avslutte det, og endelig få den freden jeg ønsker.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 17 år

Takk for at du forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du er sliten og at du er lei av å ha det slik. Det er fort å få tanker om hva som er vitsen når man ikke har det så bra.

Du har ikke hatt det bra på mange år. Vet du hva som har gjort at det har blitt slik?

Du kunne kjenne på glede når du var seks år. Men hva gjorde at det ble borte etter dette?

Ofte så blir man fanget i sine egne bekymringer og grublerier. Da spinner tankene rundt som en karusell og det er vanskelig å finne løsninger eller se ting på en annen måte eller fra en annen vinkel. Vi vet at det å dele tankene sine med noen kan bidra til at man kan få hjelp til å se annerledes på sin situasjon og igjen kunne gjøre noe med det som er vanskelig.

Vi tror til slutt på det tankene sier når vi holder dem for oss selv.

Du føler at du ikke blir sett. Ofte så vet ikke de rundt oss hvordan vi egentlig har det. Hvis vi går rundt og later som vi har det bra -så er det dette de rundt oss ser. At vi smiler og gir uttrykk for at vi har det bra.

Det høres ut som du savner at foreldrene dine skal se deg og kanskje spørre hvordan du egentlig har det. Hva om du tar sjansen å snakke med dem om det du sier til oss?

Ofte må vi våge å si noe om det vi strever med for at andre skal forstå. Dette gjelder også dersom man snakker med psykolog. Man må våge å åpne opp om det som er smertefullt. På den måten kan man forstå bedre hva tankene og følelsene betyr for oss.

Noen ganger må vi også ta ansvar for egen lykke. Hva liker du å gjøre? Hva trives du med? Hva likte du tidligere? Forsøk og kjenn etter og se om du kan finne noen form for aktivitet som du liker å gjøre med og som kan bidra til at du får det bedre. Du fortjener å ha det bra!

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med foreldrene dine. Du trenger ikke bære på alle tanker og bekymringer helt alene!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Håper du får det bedre snart.
God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 22.2.2020

Oppdatert: 22.2.2020