Jeg føler meg veldig utestengt på skolen av venner.
Jente, 13
Hei jeg er en jente 13 år, jeg føler meg veldig utestengt på skolen av venner. Jeg har sosial angst som gjør det litt vanskelig for meg å være med folk. Noen ganger så blir jeg invitert med venner hjem, men jeg tør ikke alltid for en rar grunn. Jeg synes ikke at det er så rart at jeg føler meg som om jeg blir utesteng av gjengen. På grunn av angsten min har de andre i gjengen blitt mye bedre skjent og bedre venner. Men jeg har begynt å prøve å være mer sosial og mer interessert for å ikke føle meg så utestengt. Men det funker liksom bare ikke, det føles litt ut som om de gjør det med vilje.. selv om de sikkert ikke gjør det. Jeg har snakket med en av de i gjengen hvordan jeg føler meg, men hun sa bare at jeg skulle ignorer de andre. Jeg synes at det ikke er så lett, det er så tungt og måtte komme på skolen å føle seg utestengt. Jeg tør ikke å snakke med mamma om dette, fordi jeg føler at hun ikke kommer til å forstå. Håper dere svarer..
Svar
Hei jente 13 år.
Du forklarer veldig godt hvordan du opplever skole og venne-situasjonen.
Det er så utrolig bra at du nå er mer sosialt interessert! Det kan være at dette er nøkkelen til å bli mer inkludert. Det kan litt tid før du merker forskjell.
Du kan fortsette å være mer sosial, snakke med folk, spørre hvordan de har det, hva det er som skjer og bidra inn i samtalene og det sosiale. Ved fortsatt å øve på dette, vil du også merke at du blir friere og får det bedre sosialt.
Kanskje skal du parallellt jobbe med hvordan du ser på deg selv, selvfølelsen din?
Kanskje kan du finne en å snakke med om dette. Det er ofte i dialogen med en annen, og aller helst en fagperson, at en får mulighet til å "tenke høyt" over egne holdninger, meninger, grenser, tilhørighet i seg selv og andre og hva en står for i kraft av å være den en er.
Når du sier ting høyt vil du bli bedre kjent med deg selv, og gjennom gode innspill og spørsmål fra en fagperson, kan dere utforske hvor du er nå, hva du ønsker av deg selv framover, og gikk minst hvordan du/dere skal jobbe for å komme dit.
Men en positiv mental trening/selvfølelse er "ferskvare", akkurat som annen trening. Så det er om å holde arbeidet ved like, ikke miste målet av syne.
Begynn å snakke deg selv opp! Begynn å se den fine jenta du er!
Det å finne ut hvem man er, hva man står for av verdier er en del av den følelsen man har om seg selv, selvfølelsen. Holdninger, verdier og meninger definere det indre selvet.
Hvem er du? Hva vil du? Hva mener du om forskjellige ting? Hva gir deg glede?
Når man er sitt egentlige jeg bevisst, er stolt av den man er vil det synes på utsiden. Når man møter mennesker som tror på seg selv, er stolt av seg selv og som viser det, går de med rett rygg og møter blikket til de man møter og viser omsorg og vennlighet.
Det er lett å like den som liker seg selv.
Du kan øve opp en sterk fysisk og tankemessig/psykisk holdning i møte med utfordringer. En sterk fysisk og tankemessig/mental holdning vil gjøre deg tydeligere, en å regne med.
Sikre deg at du har rett rygg. Sikre deg også at hele kroppen din vender mot den eller de du er med. Da er du tydelig. Ha litt avstand mellom bena. Da står du stødig. Dette er en sterk fysisk holdning.
Se på personen som snakker. Hold blikket dens. Dette signaliserer oppmerksomhet og interesse, og er også en sterk psykisk holdning.
Øv deg å på og si til deg selv fine og gode ting du ville sagt til en venninne. Vær glad i deg selv!
Det kan kanskje at du etterhvert kan se deg om etter flere venner.
Snakk med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom.
Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!
Hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 1.3.2020
Oppdatert: 1.3.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


