Stresser, trener, prøver å prestere. Har mistet mensen. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 17 år!

Takk for ditt spørsmål. Dette høres sammensatt ut og jeg forstår at du ønsker å få hjelp.

Det er en del problemstillinger her som er vanskelig å svare på fordi de avhenger av så mange ulike faktorer. Ung.no har bare mulighet til å komme med generelle råd og kan ikke vite helt sikkert hva som er lurest i hvert enkelt tilfelle. Skal likevel dele noen tanker med deg om det du skriver.

Det å ha en spiseforstyrrelse handler i hovedsak ikke om vekt i seg selv - men om å være overopptatt av tema som handler om vekt, mat, kropp og trening. For dem som er alvorlig rammet vil det meste av tankevirksomheten og atferden handle om dette og mange som har spiseforstyrrelser har mange "regler" for hva som er greit - det kan handle om mye forskjellig, f.eks matinntak (hvor mye, hvilke matvarer er "lov", hvor ofte), hva man har lov til å gjøre alene eller sammen med andre, trening/bevegelse (hvordan, hvor mye, hvor ofte, hvor lenge). 

Det er altså ikke vekt i seg selv som avgjør om man har en spiseforstyrrelse, men tankesettet og alt det fører med seg. Vi vet at anoreksi (spiseforstyrrelse med lav vekt) kan føre til uteblitt menstruasjon. Det er individuelt fra person til person på hvilken BMI man mister menstruasjonen. Noen mister den tidlig og andre mister den ikke selv på veldig lav vekt. Dette kan handle om andre forhold som næringsinntak, stress osv. også. 

Per nå har du en normalvekt (BMI 20,6) utifra det du skriver. Jeg kan ikke gi råd på om du bør gå opp i vekt eller ikke. Det vi vet fra spiseforstyrrelsesbehandling er at det er større sjanse for å klare å holde bedring etter en spiseforstyrrelse dersom man klarer å holde en vekt som er over 20 i BMI heller enn lavere. 

Når det er sagt så høres det ut som du trener mye og stresser mye. Begge deler kan påvirke både hvordan du har det, hvordan du føler deg og menstruasjonen. Eggløsning er f.eks sensitiv for stress og eggløsning henger sammen med menstruasjon. Det er altså ikke så lett å svare på hva det er som skjer med deg. Det er i utgangspunktet en lur ting å holde seg fysisk aktiv men det er ikke lurt å "tvangstrene" eller "overtrene" slik at man trener og trener uten å lytte etter til kroppens signaler eller ikke gir kroppen ro til å slappe av og å restituere seg. 

Det høres ut som du har det stressende og tungt og at du har hatt noen sårbarheter med spiseforstyrrelser over tid. Du formidler at psykolog var "stress" og at du ikke fikk noe utav det - det var uheldig. Jeg tenker at det er ingen behandlingsforløp som er like og dersom det ikke fungerte bra sist gang betyr ikke det at det ikke skulle fungert dersom du ba om hjelp på nytt. 

Det er nok lurt å forsøke å slippe litt opp på treningsrutinene og kanskje la seg selv hvile litt mer for en periode, samtidig som du tar vare på deg selv gjennom faste og jevne måltider (helst fem om dagen inkludert mellommåltider) og gode søvnrutiner (høres ut som sistnevnte er på plass - supert!). Du kan se om dette hjelper deg. 

Det er nok også lurt å be om hjelp for en vurdering for vegen videre. Det kan du gjøre hos fastlegen eller Helsestasjon for ungdom. Dette gjelder både med tanke på å få en tilbakemelding angående menstruasjonen som har uteblitt og også vegen videre ifht. god psykisk og fysisk helse. 

Ta godt vare på deg selv og masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen