Jeg sliter fremdeles med kroppen min, etter anoreksi.

Hei

Det er leit å høre at du har et så vanskelig forhold til kroppen din. Det er svært mange ungdommer som strever mye med det samme som deg. Mange forteller at de sammenlikner seg med andre og ikke finner seg selv bra nok, men at alle andre er mye finere enn en selv.

Dette blir ekstra vanskelig og sårbart i ungdomstida når følelser svinger mer. Du har normal vekt og det høres ut som om du blir for opptatt av å studere detaljer på kroppen din. For veldig mange er det slik at man blir mer og mer misfornøyd om man begynner å studere enkeltpartier av kroppen, eller kroppsdeler jevnlig. Uansett om man er ungdom eller voksen, kan man bli mer og mer opphengt i de stedene man kikker mye på og dessverre blir man ofte mer og mer negativt fokusert. Jeg møter mange ungdommer som har slike negative tanker om seg selv og noen har nytte av å fjerne speil i huset og hindre seg selv i å se i speil så mye en kan. Noen fjerner også vekta. 

Noen har nytte av å finne de deler ved en selv en er fornøyd med og øve inn noen setninger en kan si, som motsvar når de negative tankene kommer. For eksempel "Jeg har vakre øyne" eller "jeg har pen rygg", slik at man øver seg på å si gode ting om seg selv og "overdøver" de negative tankene. 

Jeg anbefaler deg også å dele disse tankene med en voksen. Veldig ofte hjelper det å snakke med noen som kan støtte en også. Det kan være foreldre eller andre nære, eller man kan oppsøke helsesykepleier på helsestasjon for ungdom eller skole. 

Jeg legger ved artikler du også kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut