Hvordan få hjelp til venninna mi?

Jente, 14

Hei, vennen min spiser nesten aldri mat. På skolen spiser hun aldri. Bare tyggis og noen ganger vann. Hjemme tror jeg hun spiser et eple kanskje noen ganger litt mer. Hun var ganske tykk i 1-7 men i 7 gikk hun ned kjempe masse. Nå som vi går i 9. Er hun helt normal liksom, hun er ikke tykk men ikke tynn heller. Hun er ganske lav sånn 157 kanskje og veier 53 etter hva hun har sagt til meg. Og det tror jeg på siden det ser sånn ut liksom. Men for ikke så altfor lenge siden fikk hun gastritt, hun er mye veldig mye borte fra skolen men det var hun før hun fikk gastritt også. Hun trener ingenting, og er hjemme hele tiden, Hun går aldri ut ellerno. Hun har sagt at hun kaster opp noen ganger når hun spiser mat, og hun føler sånn dårlig følse etter hun har spist. Har tatt henne med til helsesøster og rådgivern på skolen men de hører på hva vi sier men sånn det hjelper ikke de bare sier spis og at hun har bra vekt. Skolen har kontakte hjem men det hjelper ikke. Hva kan jeg gjøre? HvorKanJegGå?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra at du bryr deg og prøver å hjelpe venninna di i kontakt med hjelpeapparatet. Har hun vært hos fastlegen sin? Det er gratis for henne å gå til fastlegen når hun er under 16 år. Hun kan også oppsøke helsestasjon for ungdom. Be gjerne om å få snakke med noen som kan noe om spiseforstyrrelse og psykiske vansker. Be om hjelp til å vurdere hva som kan være riktig helsehjelp for å unngå og bli syk.

Det er ikke alle helsepersonell som kan noe om tidlige tegn på spiseforstyrrelse og hvordan det er lurt å hjelpe ungdom som strever med kropp, vekt og mat. Hun har prøvd noe som ikke har hjulpet. Hva kan være grunnen til at det ikke har hjulpet? Har hun noen voksne hjemme som ser og forstår henne? Det å streve med mat, vekt og kropp kan handle om noe helt annet. Det kan være en måte å takle noe annet i livet som er vondt og vanskelig.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 26.3.2020

Oppdatert: 26.3.2020