Har slitt med forhold til mat/kropp hele livet. Vil ikke til psykolog/andre

Hei, jente på 16 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Det høres ut som om du strever med tema som har med kropp, vekt, mat og trening å gjøre. For noen handler tankene så mye om dette at man kaller det en spiseforstyrrelse. Jeg vet ikke om dette gjelder for deg ettersom jeg ikke kan gjøre diagnostiske vurderinger over internett. 

Og du har helt rett i mistanken om at det jeg har mest lyst til å skrive til deg er at du bør oppsøke noen som du kan få hjelp med dette hos. Men ettersom du skriver at det ikke er noe du vil jeg skal skrive så får jeg vel forsøke å la være å bare gjøre nettopp dette. 

Når det gjelder situasjonen du er i så er det nok de vanskelige tankene/forholdet til kropp og mat som styrer tankene som sier "jeg er redd for å be om hjelp fordi jeg er redd jeg vil bli fornøyd med kroppen min slik den er og bli tykk". Dette er tanker som man ofte finner hos personer som har spiseforstyrrelser og som på den ene siden ønsker å få hjelp og på den andre siden ønsker å "holde på" spiseforstyrrelsen. Det ligger i spiseforstyrrelser sin natur å kjenne på ambivalens (ønske begge deler).

Det er viktig å merke seg at personer som ikke strever med spiseforstyrrelser eller har overdrevent mye tanker om kropp/vekt/mat og trening ikke fyker opp i vekt bare fordi man ikke holder streng "kontroll" på den måten som personer med spiseforstyrrelser ofte gjør. Det er heller motsatt - det å leve som normalt fører til god kontroll. Det kan være lurt å tenke over at det mange med spiseforstyrrelser eller anstrengt forhold til mat/kropp/vekt/trening ønsker å oppnå er "kontroll" - men atferden som man finner hos personer med disse problemene er ofte veldig ute av kontroll (sulting, overspising, dårlig samvittighet, oppkast, overdreven trening, "regler"). Dermed er det lurt å forsøke å komme tilbake til vanlige måltider for å stabilisere.  

Mitt beste råd er å ta tak i måltidene dine og innføre fem faste måltider hver dag (inkludert mellommåltider). Det å forsøke å "sulte seg" og så overspise og kaste opp er med på å drive spiseforstyrrelser/overdrevne tanker om mat/kropp/vekt/trening. Dersom du er opptatt av å ha en normal forbrenning så er det viktig å opprettholde faste måltider. Kroppen liker ikke usikkerheten rundt at det kommer energi/mat på uviss tid - den liker å være i likevekt og å vite at den ikke trenger å "spare". Dersom du er redd for å bli tykk er det også slik at en av de største prediktorene for overvekt er at man har holdt mye på med slanking. Det er dermed viktig å opprettholde normale måltider som er store nok og ofte nok. For å finne ut hva som er et "måltid" kan man tenke på om det man har tenkt å spise er noe man kunne servert til andre. 

Ønsker deg alt godt og holder fast ved at det er nok lurest at du oppsøker noen for å få det bedre. Når man strever mye med tanker om vekt/mat/kropp/trening kan det være vanskelig å gjøre gode valg for seg selv fordi hjernen er så preget av slike tanker. Sulting, overspising og oppkast gjør selvsagt også noe med tankene (forsterkning) og preger hverdagen.

Ta vare på deg selv og lykke til <3 

Med vennlig hilsen psykologen