Jeg har det bedre nå, men savner depresjonen. Er noe galt?

Gutt, 19

Jeg har vært kronisk deprimert siden jeg var 5-6 og startet på Zoloft for noen måneder siden. Jeg merker at det er vanskeligere å bli så deprimert som før og har nesten aldri selvmordstanker lengre. Jeg vet det er positivt at jeg er mer glad og sånn, men jeg savner det å være deprimert. Det er det eneste jeg kjenner til og føler meg trygg med. Jeg er alkoholiker og merker nå at jeg begynner å bruke alkohol igjen fordi jeg synes det er vanskelig å være glad og normal, det er så uvant for meg. Jeg vet også at jeg drikker mye mer for at jeg mistet onkelbarnet mitt for 2 mnd siden. Jeg tenker det gir mening, men hører ikke så mye om sånne situasjoner. Har veldig mye forståelse rundt det psykiske og ser at det gir veldig mye mening siden det er det eneste jeg kjenner til og er trygg med, men det virker så rart siden alle andre ønsker å være glad og ha det godt

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Nei, det er ingenting rart med det du beskriver! Først vil jeg si at det er trist å høre at du har mistet onkelbarnet ditt, og det er forståelig at denne sorgen kan øke behovet for alkohol. Kanskje du drikker i et forsøk på å "få vekk" de vonde følelsene?

Det er i så fall noe flere kan kjenne seg igjen i, men som dessverre ikke er bra for deg i lengden. Nå tenker jeg det er viktig at du oppsøker hjelp, slik at du kan få utforsket tankene og følelsene dine sammen med noen som har kunnskap om dette. Fortell gjerne også en voksen du har tillit til hvordan du har det nå. Dersom det er vanskelig å snakke om, kanskje du kan vise det du har skrevet til oss?

Det kan høres ut som du nå er litt overveldet av både dine nye, mer glade følelser, en redsel for hvordan livet skal leves nå, og samtidig en sorg over å ha mistet noen du er glad i. Da trenger du støtte og hjelp fra noen rundt deg. Trenger du noen å snakke med her og nå, kan du ta direkte kontakt med Alarmtelefonen på telefon 116111. Du kan også ringe eller skrive med rustelefonen, sjekk rustelefonen.no.

Jeg legger ved noen artikler jeg anbefaler at du leser. Jeg håper du nå oppsøker hjelp, det finnes god hjelp for det du strever med!

Ta vare på deg selv! Jeg heier på deg!

Hilsen psykologen

Besvart: 29.3.2020

Oppdatert: 29.3.2020