Hva kan jeg gjøre for å hjelpe min bror?

Hei du!

Det høres ut som du og dere står i en veldig krevende situasjon med broren din. Du forteller om sinneproblemer, psykiske problemer, rus, selvskading og truende og skremmende atferd. Det er utrolig vanskelig å være nær noen som har såpass alvorlige utfordringer!

Du lurer på hvordan du kan hjelpe ham og ønsker noen tips til det. Først og fremst er det viktig for meg å si at når det gjelder rusproblemer, så er det først og fremst den som har problemet som må være villig til å gjøre noe med det, og ta i mot hjelp. Det er ikke mulig å gjøre den jobben for noen andre. Det er først når den det gjelder er villig til å ta i mot hjelp at nettverket rundt kan støtte og hjelpe.

Du høres ut som en søster som virkelig bryr seg om broren din, og mammaen din. Det er likevel viktig for meg å understreke at du ikke kan ta ansvar for hans situasjon, og at det også er viktig at du tar vare på deg selv.

Jeg vet ikke hvor motivert din bror er for å ta i mot hjelp. Ut fra det du skriver, høres det ikke ut som han er motivert for innleggelse. Dersom han ønsker hjelp, så vil jeg anbefale en time hos fastlegen først og fremst, for å evt få en viderehenvisning derfra. Det er også mulig å få komme til på legevakt for akutt hjelp. For meg høres det ut som din bror har alvorlige og sammensatte problemer, som han trenger å få hjelp til av kvalifisert helsepersonell. En sånn alvorlig situasjon er vanskelig for nære å skulle ha ansvaret for.

Dersom din bror ikke ønsker å ta i mot hjelp, så vil jeg anbefale dere å legge inn en bekymringsmelding til fastlegen hans. Fastlegen har taushetsplikt for dere, men dere har ikke taushetsplikt for hen.

I tillegg vil jeg anbefale dere å ta kontakt med politiet dersom det oppstår truende og skremmende situasjoner hjemme. De kan mye om hvordan håndtere slike situasjoner, og de kan også sørge for at broren din får akutt hjelp.

Noen ganger kan det være riktig og viktig å sette grenser for nære familiemedlemmer, også når de har psykiske vansker og rusproblemer. Det kan være tøft, og noen ganger kjennes hjerteskjærende ut, men er viktig både for at de som står nært skal kunne fortsette å leve sitt liv samt ivareta egen sikkerhet, og for at grensene blir tydelig for den som har et rusproblem. Noen ganger kan sånne tydelige grenser også være med på å få den som har et problem, til å innse at den har et problem.

Det finnes flere organisasjoner som tilbyr råd, veiledning og støtte til pårørende, som både du og din mor kan ta kontakt med dersom hun/dere ønsker et sted hvor man kan snakke med noen som forstår hvordan det er å stå i en sånn situasjon. Jeg vil nevne Ivareta - pårørende berørt av rus, som et alternativ.

Jeg blir også veldig opptatt av hvordan du har det, og hvem du har rundt deg som du kan snakke med og få støtte fra? I slike situasjoner er det å ha noen man kan dele bekymringer og tanker med, viktig. Har du en venn, lærer, et annet familiemedlem som du kan snakke om dette med? Hvis ikke, så lurer jeg på om du går på skole? For i så fall kan helsesykepleier være en fin person å snakke med disse tingene om. De vet en del om både rus og psykiske problemer, og kan gi gode råd og tips.

I tillegg finnes det flere telefon og chat tjenester som jeg anbefaler deg å bruke – de kan gi deg råd og veiledning i de situasjonene du står i, der og da. Jeg har lagt ved link til noen av disse under her.

Jeg ønsker deg varmt lykke til, og håper du finner noen du kan råd hos, og dele bekymringene med!

Med vennlig hilsen

Familieterapeut i Blå kors Kompasset

i samarbeid med ung.no